Doaba earistit dahje earisteapmi čujuha sániide, daguide ja proseassaide mat sirrejit muhtun olbmuid nu go “diet earát” jovkui (earrásat), dakkárat geat eai leat dego “mii”.

Čállán Peder Nustad

Earisteapmi badjedoaban

Earisteapmi lea badjedoaba mainna čilge olggušteaddji mekanismmaid mat čuhcet servodaga iešguđetge joavkkuide. Dat sáhttet leat nállevealaheapmi, sexisma, homofiila olbmuid vealaheapmi dehe eará proseassat mat čuhcet joavkkuide. Dasa lassin sáhttá earisteami doahpaga maid atnit sierranas mekanismmaid birra mot olgguštit, ja ovdagáttuid ja jurddašanvugiid ja maid mikrovaššivuođa ja vealaheami dáfus.

Juohke “mii” mearkkaša ahte doppe maid gávdnojit muhtumat geat leat “diet earát”.

Juohke “mii” mearkkaša ahte doppe maid gávdnojit muhtumat geat leat “diet earát”. Geat leat mii ja geat leat dat earát vuolgá dávjá das makkár dilli, konteaksta lea. Mii geat liikot spábbačiekčamii, eat leat dat seamma go mii geat leat oahpaheaddjit, vaikko mun sáhtánge leat goappašat “mii” joavkku searvvis. Muhto sihke sánit ja dagut sáhttet addit muhtun servodaga joavkkuide eanet roahkkasan sajádaga nu go “diet earát”. Ovdamearkan dasa sáhttet leat sisafárrejeaddjit nu go “diet earát”. Lea dát maid mii gohčodit earistit (eŋgelasgillii: ohtering).

Makkár erohusain lea mearkkašupmi?

Earisteami vuođđu lea dat, ahte lea juogalágan erohus “min” ja “dieid earáid”, earrásiid, gaskkas. Dat erohus addá mii-jovkui dakkár iešdovddu ahte, “mii” leat dat geat dáinnalágiin eat leat earáláganat.

Ii dárbbaš dattetge leat makkárge duohta erohus; sáhttá maiddái leat ahte “diet earát” čilgejuvvojit ovdagáttuid ja cukcasiid (myhtaid) vuođul. Ovdamearka dasa sáhttá leat dat jáhkku ahte norgga juvddálaččain leat eanet oskkáldasvuohta Israel riikii go Norgii. Dat lea cuvccas, ja ii duohta erohus juvddálaččaid ja norgalaččaid, geat eai leat juvddálaččat, gaskka – liikkáge sirre dát jáhkku juvddálaččaid “diet earát” jovkui. Seammás ráddje, definere dat “mii” joavkku oskkáldassan Norgii.

Joavkoásaheapmi ja juogut “mii” ja “diet earát” eaktuda danne dan ahte muhtun erohusat deattuhuvvojit, ja nuppit fas čihkkojuvvojit, dehe dat eai goit mearkkaš nu ollu.

Olbmot leat iešguđetláganat, ja iešguđetláganat hui máŋggaid vugiid mielde. Joavkoásaheapmi ja juohku “mii” ja “diet earát” eaktuda dan ahte muhtun erohusat deattuhuvvojit, ja nuppit fas čihkkojuvvojit, dehe dat goittotge eai deattuhuvvo. Jus mii juohkit álbmoga guovtti sadjái, nissonat ja dievddut, de gávdnojit ovdamearkka dihte máŋggat erohusat maid mii eat váldde mielde, muhto dien dáfus deattuhit sohkabeali.

Doaba earistit, dehe earisteapmi, čujuha dán prosessii, gos joavkojuogu boađus lea juoga maid olbmot dahket, gielalaččat ja daguid bokte. Erohusat gávdnojit ja joavkkut ásahuvvojit.

Dat ii leat diehttelasat nu ahte buot erohusat mearkkašit seamma ollu – mii fertet juohkit erohusaid kategoriijaid ja dásiid mielde. Sihke osku ja sohkabealli leat kategoriijat main leat erohusat ja maid oallugat oaivvildit lea riekta deattuhit. Muhto mii eat soaitte leat ovttaoaivilis go árvvoštallat makkár erohusat leat dehálaččat. Muhtumat árvvoštallet sohkabeali mearkkašit olu dasa geat sii leat ja geat earát leat, ja nuppit fas deattuhit osku, muhtumat fas soitet oaivvildit ahte goappašat beliin lea dehe berre leat mearkkašupmi.

Dat ii leat maiddái nu ahte lea dušše mu válljejumi duohken makkár erohusat mearkkašit juoidá munnje.

Dat maid ii leat nu ahte lea dušše mu válljejumi duohken makkár erohusat mearkkašit juoidá munnje. Sihke dat, makkár čanastagat muhtumis leat eará olbmuide ja oppalohkkái servodahkii, de gávdnojit njuolggadusat, láidestusat dasa makkár erohusain lea mearkkašupmi. Velá minge ovttadássásaš servodagas ihtet erohusat dievdduid ja nissoniid gaskkas measta juohke sajes, nu go pronomeniid atnimis, eanas statistihkaid juoguin ja almmolaš hivssetlanjain. Dan mearkkašumi maid servodat bidjá dievdduid ja nissoniid erohusa gaskii bágge buohkaid dohkkehit daid, velá singe geat eai háliidivčče dan.

Máŋgasiidda leat maiddái eará erohusat main lea mearkkašupmi duohta dilis, beaivválaš eallimis, go dat erohusat maid mii gánske atnit dehálažžan bajit dásis. Okta ovdamearka dasa lea našunalitehta; almmolaš ságastallamis bidjet ollu fuomášumi norgalašvuođa kategoriijai. Seammás leat oallugat geat beaivválaš dilis unnán jurddašit iežaset norgalašvuođa birra. Lea easkka dalle go midjiide muittuhuvvo norgalašvuohta, nu go kategoriijan, ahte mii jurddašit dan birra, ovdamearkka dihte go fitnat olgoriikkas.

Man dávjá erohuskategoriija muittuhuvvo muhtumii rievddada. Dan čájeha norgalašvuođa ovdamearka hui bures. Olmmoš, gii ii leat oaidnit dego norgalaš ja gii lea gámis, lea sevdnjes liikii, dávjá dovdá erohusa norgalaš – ii-norgalaš kategoriija dáfus dan ektui go čuvgesvarat olmmoš gii lea oaidnit dego norgalaš. Dat boahtá ovdan diliin dalle go sus jerrojuvvo lea go son norgalaš – jearaldat mii vilgesvarat olbmuin, ja geat hupmet dárogiela bures, jerrojuvvo hárvvit.

Dát ovdamearka čájeha maid dan mainnalágiin dat, maid atnet leat dábálažžan, ii fuomášuvvo, dehe ii mearkkaš dan, ja baicca dat maid atná leat earáláganin fuomášuvvo. Dát ovdamearka sáhttá maid čájehit dan ahte olbmuid ipmárdus joavkkuid birra rievdá, muhto ahte dat rievdá oalle njozet. Vaikko vel Norgga álbmot leage dain maŋemus 50 jagiin šaddan mihá girjábun, de lea aŋkke nu ahte vilges liikii/vilgesvarat olmmoš adnojuvvo dábálažžan dáppe. Muhto gánske dange atnet dál unnit dábálažžan go ovdal.

Earisteapmi doaibmá sierraládje danne go dat lea dan duohken lea go das sáhka oinnolaš dehe oaidnemeahttun erohusain. Liikeivnni ja sierranas doaibmaváttuid sáhttá bures oaidnit, ja seammás lea dat dakkár erohusat maid dat olmmoš ii sáhte ieš válljet maid oaidná  

Vuogádat ja dahkki

Maid earistandagut mearkkašit servodagas joavkkuide ja indiviidaide, vuolgá das mot guhtege duste dan. Mii sáhttit dadjat juoidá dan birra makkár vuordámušat ja jáhkut leat guhtiige earisteami dáfus servodagas, nu go gámis olbmuin dávjjit jerrojuvvo gos sii leat eret dan ektui go čuvgesvarat olbmuin. Muhto mot guhtege olmmoš duste dan gal rievddada. Seammaládje rievddada maid dat makkár mearkkašumi muhtun joavku laktá dakkár earistandaguide ja mot ovttaskas olbmot ja joavkkut dustejit dan.

Daid maŋemus áiggiid leat mii vuohttán ahte dat sirdása dahkki geahčastahkii, ahte eambbosat beroštit baicca das mainnalágiin ja vugiiguin olbmot dustejit servodaga earisteami daguid. Okta ovdamearka dasa lea Sune Qvotrup Jensena guorahallan nuorra etnalaš unnitálbmotdievdduid Danmárkkus (Jensen 2011). Son lea gávnnahan goabbatlágan vástádusa servodaga earisteapmái; posišuvnnaid kapitaliseren nu go “mii earát” danne go sii gullet dakkár gehtto- ja vearredahkkikultuvrii  ja nuppe bealde fas sii geat hilgot mii-sii vuostálasvuođaid ja atnet iežaset gullat dakkár gaskadássái, dakkár juogalágan goalmmát latnjii (third-space).

Ovtta bealde leat servodaga earistanproseassat dakkárat maid servodaga olbmot dovdet ja oaivvildit juoidá dan birra, danne go ii leat obanassiige vejolaš leat neutrála servodaga dievdu-nisson kategoriijade. Buhtes indiviida- dehe dahkkigeahčastat ii atte danne áibbas buori vástádusa earisteami gažaldagaide. Nuppe bealde fas eai dohkket eanas olbmot dakkár ollislaš jurdaga man vuođđun leat ovdagáttut, dehe dakkár mii adnojuvvo “oidnojuvvon” earisteami ektui, ipmirduvvon nu ahte olbmos ii leat makkárge válljejupmi mii guoská earisteami daguide. Ávkkáleamos, go guorahallá earisteami, lea ohcat dakkár dássedisvuođa dán guovtti goabbatlágan oainnuide

Earisteami dásit

Earisteapmi dáhpáhuvvá sierranas servodatdásiin, dain ovttaskas deaivvademiin eará olbmuiguin (mikro), servodaga ásahusaid bokte (meso) ja bajit dásiin; servodatvuogádagas dehe servodagas oppalohkkái (makro).

Bajit dásis – dan struktuvrralaš dásis dehe servodagas ollislaččat – gávdnat earistandaguid hámiid maid mii buohkat dovdat ja mat čuhcet juogaláhkái buohkaide. Dat gusket earenoamážit vealahemiide nugo liikeivdnái, etnisitehtii, oskui ja eallinoidnui, sohkabeallái, seksualitehtii, doaibmaváttuide, seksuála sodjui, sohkabealleidentitehtii- ja dovddaheapmái ja ahkái. Min servodagas lea dáid erohusaid duohken eanet dehe unnit čiekŋalis geažuheamit, dehe láidesteamit, ja mat dávjá bohtet ovdan struktuvrralaš vealaheami hámis. Láidestusat sáhttet sirdásit kultuvrralaš ovddasteapmin, dehe sáhttet jotkojuvvot viidáseappot servodaga ásahusaid bokte (meso-dássi).

Earisteapmi olbmuid gaskkas (mikro-dássi) sáhttá duođaštit earisteami mii lea servodaga dásis, muhto sáhttá maid leat áibbas nuppeládje. Ovdamearkan dan maŋit čuoččuhussii lea go atnet sáni buđet cielossátnin vilgesvarat ohppiid birra. Dat earistahttá vilgesvarat ohppiid joavkodássái, muhto dat ii rievdat servodaga earisteami sevdnjesvarat olbmuid ektui. Seammaládje sáhttá skuvla ásahussan váikkuhit dasa ahte servodaga earisteapmi nannejuvvo, dehe váikkuha dasa ahte seaguha dehe hástala dan dagu. Sáhttá maid iešalddis čuoččuhit ahte skuvllas lea iežas hápmi mot earistanproseassat doibmet, gos ohppiide, geain eai leat nu buorit bohtosat ja leat mášoheamit dehe eai liiko skuvlii, čuhcet earisteami dagut.

Minoritehta ja majoriseren

Minoritehta mearkkaša unnitlohku. Odne adnojuvvo doaba dávjá dihto minoritehtaid birra: joavkkut servodagas mat leat earáláganat go majoritehta, eanetlohku, ja dávjá gullet dasa dovdomearkkat nu go etnisitehta, liikeivdni, sohkabealli, osku, giella dehe kultuvra. Sátni minoritehtaoahppit čujuha dávjá juogo ohppiide geain lea eará eatnigiella go dárogiella dehe sámegiella, dehe ohppiide geain lea sisafárrejeaddji duogáš.

Go mii jurddašit minoritehta nu go ráddjejuvvon joavkun, de lea majoritehta buot earát, sii geain eai leat dat dovdomearkkat mat minoritehtain leat. Majoritehtaálbmogis leat máŋggat čihkkojuvvon sierranas joavkkut ja erohusat maidda biddjojuvvo unnit deaddu, ja mat leat ovdamunnin ovddasteame daid erohusaid mat earuhit sin minoritehtain. Dat govva, ahte majoritehta lea okta joavku, lea maiddái nappo dakkár boađus mii lea vuolgán sániid ja daguid bokte, dat lea juoga maid olbmot hábmejit dehe dahket. Dat lea dagahan dan ahte muhtumat hupmet ahte dat lea eanetlogu hábmen dehe majoriseren, mas vuostebealli lea hábmet unniloguid dehe minoriseren. Maiddái dat govva, ahte minoritehta lea okta joavku, gáibida ahte dan joavkku ollu erohusat eai deattuhuvvo.

Majoriseren ja minoriseren gullet dasa go eanetlohku earista unnitlogu. Majoritehta “mii” definerejuvvo vuostálasvuohtan minoritehta “sii” doahpagii. Muhto dovdomearkkat mat earuhit majoritehta minoritehtas sáhttet maiddái leat dehálaččat minoritehtaid iežaset iešdovdui. Majoritehta ii dávjá oainne daid seamma dovdomearkkaid.

Oahpaheddjiide lea dehálaš dat, ahte eai darvan dan jáhkkui ahte leat guokte ohppiidjoavkku: minoritehta ja majoritehta. Ohppiidjoavku lea girjái, ja fápmodynamihkka daid gaskkas lea dávjá oalle mohkkái. Sihke skuvllas oppalohkái ja ohppiidjoavkkuin leat dynamihkat gos muhtumat biddjojuvvojit dakkár vuolit dehe minoritehta dássái. Oahpaheaddjái lea dehálaš fuobmát daid, hástalit ja botket dakkár dynamihkaid.

Nubbe sohkabealli ja dat eará álbmogat (dárogillii)

I “Det annet kjønn” fra 1949 viser Simone de Beauvoir hvordan samfunnet er bygget opp om en forestilling om kvinnen som “den andre”. Mannen er det normale, normen som kvinnen avviker fra. Selv om samfunnet er blitt langt mer likestilt enn det var på de Beauvoirs tid, ser vi fortsatt eksempler på at mannen oppfattes som normalen. Det er fortsatt slik at behovet for å beskrive kjønnet til en politiker, prest eller lege oftere dukker opp når det er snakk om en kvinne enn en mann.

Edward Said analyserte hvordan Midøsten og Asia har vært “den andre” for Europa: det som skiller seg fra Europa og som dermed også er med å definere hva Europa er. I boka “Orientalismen” fra 1978 studerte han den europeiske tradisjonen med samme navn: europeiske forskere, forfattere og kunstnere som har beskrevet “Orienten” (Midøsten og Asia). Hovedpoenget hans er at disse framstillingene ikke først og fremst gir bedre innsikt i områdene de beskriver. Tvert imot fremstår de først og fremst som kontraster til Europa, og derigjennom gir de best innsikt i Europa selv. Orienten er ikke framstilt på egne premisser, men som Europas “speil”.

Selve begrepet andregjøring ble introdusert av Gayatri Spivak i 1985, som begrep for nettopp mekanismer knyttet til Europas forhold til sine kolonier.

Selve begrepet andregjøring ble introdusert av Gayatri Spivak i 1985, som begrep for nettopp mekanismer knyttet til Europas forhold til sine kolonier. Som Said peker hun på hvordan fremstillingen av koloniene som “de andre” definerer “vi”, det vil si Europa. Samtidig viser hun hvordan andregjøringen også er med å definere de andre – koloniene blir til gjennom kolonimaktenes andregjøring. Hun beskriver altså andregjøring som en dobbel prosess som både definerer kolonimakten og kolonistaten, både “vi” og “de andre”. Ifølge Spivak vil også de kolonisertes selvforståelse preges av denne andregjøringen.

Spivak knytter sammen analysen av andregjøring av kolonistatene og andregjøring av kvinner, ut fra en forståelse av andregjøring som en multidimensjonal prosess. Slik peker tenkningen hennes fram mot det som nå ofte omtales som interseksjonalitet (Jensen 2011, s. 65).

Girjjálašvuohta

Berg, Anne-Jorunn, Anne Britt Flemmen, og Berit Gullikstad. 2010. “Innledning: Interseksjonalitet, flertydighet og metodologiske utfordringer.” I Likestilte norskheter, redigert av Anne-Jorunn Berg, Anne Britt Flemmen og Berit Gullikstad. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Jensen, Sune Qvotrup. 2011. “Othering, identity formation and agency.”  Qualitative Studies 2 (2):63-78.

Lenz, Claudia (2011). Konstruksjon av den andre – teoretiske og historiske perspektiver. I: Christhard Hoffmann, Øivind Kopperud (red.): Forestillinger om jøder – aspekter ved konstruksjonen av en minoritet. Oslo: Unipub.

Said, Edward W. 1978. Orientalism. London: Routledge & Kegan Paul.

Spivak, Gayatri Chakravorty. 1985. “The Rani of Sirmur: An Essay in Reading the Archives.”  History and Theory 24 (3):247-272.

Ovdagáttut leat guottut (jáhkut) eará olbmuid birra maid vuođđu leat dakkár ovdalgihtii hábmejuvvon jáhkut dan joavkku birra gosa sii gullet (identifiserejit). Dat leat guottut eará olbmuid birra dušše dan dihte go sii identifiserejuvvojit dan jovkui, eaige fal persovnnalaš iešvuođaid dihte.

Ovdagáttut laktet ovttaskas olbmuid muhtun dihto jovkui.

Nu sáhttit lohkat ahte ovdagáttut laktet ovttaskas olbmuid muhtun jovkui, ii fal nu mot dat olmmoš ieš vásiha gullevašvuođa dan jovkui, muhto dan vuođul makkár jovkui son, geas leat dat ovdagáttut, navdá su gullat.

Buot olbmuin lea sodju jáhkkit ovdagáttuide

Ovdagáttut laktásit oppalaš proseassaide, iešvuođaide min olmmošlaš psykologiijas ja min vuohkái mot mii oččodit dieđuid. Dat lei okta dain maid Gordon Allport fuomášahtii iežas klassihkalaš girjjis The Nature of Prejudice 1954:s. Ovdagáttut eai leat gusto dakkárat mat muhtun olbmuin leat ja nuppiin fas eai leat, muhto lea baicca nu ahte mis buohkain leat ja lea vierru atnit ovdagáttuid. Ovdagáttut leat dábálaččat.

Ovdagáttut leat dábálaččat.

Ulbmil ii dárbbaš danne leat ahte lea ovdagáttuid haga. Berre baicca leat kombinašuvdna das ahte unnida ovdagáttuid, joatkevaččat hástalit ja árvvoštallat iežamet ovdagáttuid, ja ábaide gávdnat vuogi mot mii hálddašit iežamet dábiid ovdagáttuid atnima ektui nu ahte unnimus lági mielde loavkidit nuppiid.

Makkár oppalaš mekanismmat leat dasto dasa mot ovdagáttut čuožžilit? Allport čujuhii mekanismmaide mat gusket dovdduide nu go min dárbui diehtit gosa mii gullat ja geat mii leat. Seammás deattuhii garrasit daid kognitiivva (iežas ipmárdusat ja vásáhusat) mekanismmaide, min vuohkái mot mii ordnet og kategoriseret beaivválaš duohtavuođa dili.

«Mii» ja «diet earát»

Olbmot leat sosiála “eallit” geat definerejit iežaset nuppiid ektui. Mii gávdnat iešdovddumet dan vuođul gosa mii gullat, geaid vuohkái dehe ládje mii leat. “Mun” defineren iežan muhtun “mii” jovkui gosa anán iežan gullevažžan. Dat lea Tajfel ja Turnera sosiála iešdovdoteoriija vuođđojurdda (Tajfel ja Turner 1979).

Sosiálapsykologiijas adnojuvvo dávjá dat eanet neutrála namahus “sis-joavku”. Dán joavkku viidodat sáhttá leat iešguđetlágán, bearašjoavkkus masa dovdat gullevašvuođa juo mánnávuođas, ja stuorit joavkkuide nu go riika (našuvdna) ja oppalohkái olmmoščerdii. Jurdda ovdagáttuid duohken lea dárbu defineret iežas muhtun sis-jovkui, “mii”, dainnalágiin geat sii eai leat, ja jáhkuid vuođul muhtun olgo-joavkku birra, “diet earát”.

Jáhkut “diet earát” joavkku birra sáhttet leat negatiiva dehe vaššát, muhto eai maid dárbbaš leat nu.

Jáhkut “diet earát” joavkku birra sáhttet leat negatiiva dehe vaššát, muhto eai maid dárbbaš leat nu (Brewer 1999). Jáhkku ahte “diet earát” leat vašálaččat ja adnojuvvojit áittan sáhttá nannet “mii” joavkku oktavuođaid. Lea dovddus ášši ahte lea vejolaš hábmet goit dakkár gaskaboddosaš oktavuođaid sierranas servodatjoavkkuid gaskii dalle go mánidit doallat oktavuođaid olggobeale vašálaččaid dehe áitagiid vuostá. Muhto identitehta ja gullevašvuohta doibmet maid ovttas buriid jáhkuiguin “diet earát” joavkku birra. Lea ovdamearkka dihte ollásiidda vejolašvuohta doallat nanu ja dehálaš bearašoktavuođaid ja ii dan dihte dárbbaš vašuhit buot eará bearrašiid.

Sosiála identitehtateoriija vuođus leat earenoamážit guokte vuogi mot mii árvvoštallat mii-joavkku earáláganin go “diet earát”. Vuosttažettiin lea mis dakkár dáhpi ahte mii árvvoštallat dan joavkku, maid mii atnit iežamet joavkun, eanet positiivan go “diet earát” joavkku, nu gohčoduvvon sis-joavkku favoriseren dehe bias (spiehkastit duohta dilis). Nuppádassii, de atnit mii eará joavkkuid leat eanet ovttaláganin, eanet homogenan go iežamet joavku lea (olgo-joavkku homogeniseren). Okta buorre ovdamearka dasa lea mot sátni afrihkkálaš dáppe Norggas sáhttá adnojuvvot dasa mot čilget ovtta olbmo identitehta, ja dan oktavuođas adnojuvvo hárve eurohpálaš namahus. Dat doahpagat leat seammá dássásaččat, muhto Norggas lea álkit oaidnit eurohpálaš girjáivuođa dan sadjái go afrihkkálaččaid girjáivuođa.

Leat negatiivvalaš bealit dan tendeanssas go árvvoštallet eará joavkkuid leat eanet seammáláganin go iežaset  gullevaš joavkku. Jus mii fuomášit muhtun negatiiva beliid iežamet joavkku olbmuin, de dávjá čilgejuvvojit dat leat joavkku máŋggabealátvuohtan ja variašuvdnan. Dat lea dušše juoga mii guoská ovtta dehe moatti olbmui, iige olles jovkui. Mii guoská “dieid earáide”, de lea álkit navdit dan joavkku ovttaskas olbmuid láhttema dakkárin mii guoská olles sin jovkui.

Kategoriseren lea oassi dieđalaš jurddašeamis

Go galgat ipmirdit birasmáilmmi, de fertet mii háddjet dan kategoriijaide ja joavkkuide. Kategoriserema álgu lea generaliseren – mii giddet fuomášumi dušše daid sierranas beatnagiid ovttaláganvuođaide dan sadjái go erohusaide go galgat hábmet beatnagiid kategoriija.

Dákkár juohku lea vuđolaš oassi dieđalaš jurddašeamis, goittotge dan rájes go Carl von Linné almmuhii šattuid juogu. Ieš alddis ii leat mihkkege boasttuvuođaid das go generalisere. Olmmošjoavkkuid generaliseren lea maiddái ávkkálaš, jus mii dahkat dan dalle go oastit skeaŋkkaid 3-jahkásažžii dehe go geahččalit vuovdit aviissaid eanemus lági mielde.

Generaliseremis lea dakkár vejolašvuohta ahte ii váldde vuhtii variašuvnnaid ja nu masságe čalmmis ovttaskas olbmuid iešvuođaid.

Stereotypiijat

Go generaliseremis gártet stereotypiijat, de čuožžilit hástalusat. Stereotypiija lea stirdon generaliseren, dat mearkkaša dan ahte okta jáhkku muhtun joavkku birra ii rievdda dehe muddejuvvo ođđa dieđuid vuođul dehe go deaivá daid olbmuid.

Stereotypiija lea stirdon generaliseren, jáhkku mii ii rievdda ođđa dieđuid vuođul.

Lea han dattetge vejolaš ahte okta ovttaskas olmmoš sáhttá spiehkastit ovtta joavkku tendeanssain. Nu guhká go mii leat rahpasat dustet dakkár spiehkastemiid, de ii dárbbaš leat heitot doalahit daid generaliserejuvvon jáhkuid. Navdin, stigmatiseren, gártá váttisin jus jáhkut ovtta joavkku birra eai rievdaduvvo vaikko ožžotge čielga ovdamearkkaid dasa ahte sis leat boasttu dieđut.

Olbmuid dábi, tendeanssa, hábmet stereotypiijaid, sáhttá dustet sáhkkiivuođain diehtit iešguđetláganvuođaid ja boastto ipmárdusaid birra, kritihkalaš jurddašemiin ja guorahallamiin mot ieš lea, láhtte ja jurddaša.

Emošunála mekanismmat hehttejit ovdagáttuid rievdamis

Lea dákko gokko dovdduid, emošunála mekanismmat, mat doibmet go ovdagáttut bohciidit, deivet daid kognitiiva beliid. Mii gulaimet mot mii defineret iežamet, iežamet joavkku ja gosa ja geasa gullat “dieid earáid” ektui. Dat mearkkaša dan, go “dieid earáid” govva rievdá, de váikkuha dat maiddái mot mii ipmirdit dehe goviidat iežamet joavkku, na, oppalohkkái iežamet. Ja iežasgova rievdan lea mihá losit proseassa go dat ahte muddet boasttoipmárdusa juoga man birra mii ii mearkkaš maidege. Nappo: stereotypiijat earáid birra leat sitkadat danne go dat muitalit geat mii ieža leat.

Stereotypiijat leat sitkadat danne go dat muitalit geat mii ieža leat.

Ovdamearka: ollu nuoraide lea spábbačiekčan dehálaš identitehta. Ja muhtumiidda fas, geat eai liiko spábbačiekčamii, lea dat oktavuođaid  ja identitehta vuolggasadji. Okta lea dat duohta sivva dasa ahte manne ii liiko juoga masa, muhto dávjá gávdná doarjaga dasa muhtun jáhkuin spábbačikčiid birra, ovdamearkka dihte ahte sii leat dakkár ovttageardánis ja irradeaktilis olbmot geat dušše beroštit ruđain. Go deaivá spábbačiekči gii lea sihke jurddašeaddji ja olmmošeaddjái, de sehkke dat sin jáhku spábbačikčiid birra, muhto áitá maiddái seammás joavkku ipmárdusa iežaset birra, juo, dat áitá miellahtuid jáhkuid dasa mii guoská geat sii leat. Danne lea oalle váddása duohken mieđihit ahte spábbačiekčit lea girjás joavku.

Girjjálašvuohta

Allport, Gordon W. (1979). The nature of prejudice. Unabridged, 25th anniversary utg.  Reading, Mass.: Addison-Wesley Pub. Co

Brewer, M.B. (1999). The psychology of prejudice: ingroup love and outgroup hate? Journal of Social Issues, 55 (3), pp. 429-444

Dovidio, John. F., Glick, P. S. & Rudman, L. A. (2005). On the nature of prejudice: fifty years after Allport. Malden, MA: Blackwell Publishing.

Lenz, Claudia (2010). Konstruksjon av den andre – teoretiske og historiske perspektiver. Christhard Hoffmann, Øivind Kopperud (red.): Forestillinger om jøder – aspekter ved konstruksjonen av en minoritet. Oslo: unipub.

Tajfel, H., & Turner, J. C. (1979). An integrative theory of inter-group conflict. I W. G. Austin & S. Worchel (Red.), The social psychology of inter-group relations (ss. 33–47). Monterey, CA: Brooks/Cole.

Joavkovaššivuohta lea doaba mii adnojuvvot čilget daid guottuid mot vealahit sierranas joavkkuid, nállevealaheamis ja antisemittismmas gitta homofobiijai ja ovdagáttuide sin vuostá geain leat doaibmaváttut. Olbmuin, geat leat vašánat muhtun joavkkuide, lea maid sodju vašuhit eará joavkkuid.

Sierranas joavkovaššivuođa hámiid oktavuođat

2011:s almmuhuvvui guorahallan «Intolerance, prejudice and discrimination. A European report» (Gierdameahttunvuohta, ovdagáttut ja vealaheapmi. Eurohpálaš raporta). Guorahallama dieđut čájehit oktavuođaid gaskal guhtta sierranas joavkovaššivuođa: homofobiija, islámafobiija, nállevealaheapmi (biologalaš), antisemittisma, vašši sisafárrejeddjiid ja nissoniid vuostá. Olbmot geat ožžot eanemus čuoggáid muhtun hámát joavkovaššivuođain, ožžot maiddái gaskamearalaččat eanet čuoggáid dain eará mállet vaššivuođain.

Olbmot, geat ožžot eanemus čuoggáid muhtun hámát joavkovaššivuođain, ožžot maiddái gaskamearalaččat eanet čuoggáid dain eará mállet vaššivuođain. 

Dat duođašta dutkamiid navdimiid ovdagáttuid birra mat ledje juo Gordon Allport áigge: ahte lea oktavuohta daid sierranas ovdagáttuid gaskka, ja nappo juoga mii lea oppalaš dain ovdagáttuin (das vuolgá eŋgelasgielat doaba Generalized prejudice (generaliserejuvvon ovdagáttut).

Vaššivuohta muhtun joavkkuid vuostá

Dutkit 2011 guorahallama duohken atnet doahpaga joavkofokuserejuvvon vaššivuohta (vašši muhtun joavkkuid vuostá), maid mii dás leat oanidan joavkovaššivuohtan. Dáinna oanádusain massit doahpagis dehálaš čuoggá/oaivila: lea áibbas vejolaš atnit ovdagáttuid muhtuma vuostá dainna go jáhkká sin gullat muhtun dihto jovkui, vaikko sii geaidda dát guoská, eai ane iežaset leahkime joavkun dehe eai leat ovttaoaivilis dasa mot dát joavku čilgejuvvo. Dainnalágiin leat ovdagáttolačča ovdagáttut vuođđuduvvon dihto joavkku ektui. Dát joavkofokus sáhttá, eanet dehe unnit, guoskat dihto joavkkuide servodagas.

Ovdagáttolačča ovdagáttut leat vuođđuduvvon joavkkuid ektui.

Doahpaga joavkofokuserejuvvon vaššivuohta ilmmuhii vuosttaš geardde duiskalaš dutki William Heitmeyer.[1] Son ja eará dutkit geat barge Universitehtas Bielefeld:as Duiskkas ledje máŋggaid jagiid guorahallan man viidát ledje muhtun dihto ovdagáttut leavvan Duiskkas. Sin bargguid vuođđun lei Allports definišuvdna ahte, ovdagáttut leat negatiiva generaliseremat. Muhto sii gehčče eanas dan mot ovdagáttut doibme sosiálalaččat ja servodatlaččat. Čuoččuhus (tesa) lea ahte ovdagáttut dihto joavkkuid ektui leat earenoamážit lávdan dihto servodagas. Makkár ovdagáttut dat leat, mot dat leat ráhkaduvvon ja mot dat doibmet ovttas vuolgá das makkár funkšuvnna juste dat ovdagáttut galget deavdit dan guoskevaš servodagas.

Dákkár lávdan ovdagáttut Eurohpás leat dávjá ovdagáttut sisafárrejeddjiid, juvddálaččaid, čáhppes olbmuid, muslimaid, nissoniid ja homofiillaid birra. Leat gávdnan oktavuođaid dáid ovdagáttuid gaskka buot EO riikkain, muhto sihke lávdan, sisdoallu ja oktavuođat daid ovdagáttuid gaska rievddadit riikkas riikii. Ovdamearkka dihte leat negatiiva ovdagáttut sisafárrejeddjiid birra oalle muddui leavvan Stuora-Británnias, nuppe dáfus de leat doppe fas oalle unnán antisemittisma. Italias leat dutkit gávdnan unnán ovdagáttuid čáhppes olbmuid birra (guorahallamis definerejuvvon nállevealaheapmin), ja oarjeeurohpálaš riikkain fas leat eanemus juvddut homofiillaid vuostá. Guorahallamis leat gávnnahan ahte, nuortaeurohpálaš riikkat Polen ja Ungára, sierranit danne go doppe leat oalle ollu ovdagáttut buot daid guoskevaš joavkkuide.

Joavkovaššivuohta nu go demokratiija vuostá

Dutkit oaivvildit ahte joavkovaššivuođa váldojurdda lea sierranas stáhtusa ideologiija, dm. dakkár miellaguoddu ahte sierranas joavkkuin lea sierranas árvu. Joavkovaššivuođain čájeha oppalaččat ahte muhtun joavkkut adnojuvvojit vuolleárvosažžan.[2] Dákkár hejošanoaidnu lea maiddái váldomearkan olgešpopulisttalaš ja –ekstremisttalaš ideologiijain. Danne oidnetge dutkit ovtta bealde lagaš oktavuođaid dakkár oppalaš lávdan ovdagáttuid dáfus ja nuppe bealde fas olgešpopulisma ja –ekstremisma. Joavkovaššivuohta servodagas sáhttá dagahit populismma ja ekstremismma geasuheaddjin, danne go dát ideologiijat juste bealuštit earáláganvuođaid ja atnet muhtun servodatjoavkkuid heajubun.

Joavkovaššivuohta lea oppalaš dovddaheapmi dasa ahte muhtun joavkkut adnojuvvojit vuolleárvosažžan.

Dutkit leat maiddái gávnnahan ahte joavkovaššivuohta laktása autoriteara, válddálaš miellaguddui, dakkár hierarkiijalaš servodatoaidnu ja girjáivuođa vuosttaldeapmái. Ovdagáttut laktásit nappot čavga vuostedemokráhtalaš, dehe goittotge eahpedemokráhtalaš miellaguottuide, ja vel vuostemiella migrašuvdnii ja dakkáraš šlájat girjáivuhtii maid dat mielddisbuktá.

Fállat oadjebasvuođa eastadeami doaimmaid bokte

Mii oaidnit ahte joavkofokuseren vaššivuohta lea kategoriija mas leat dakkár vuostedemokratiija ja ekstrema bealit, muhto mas maiddái leat dakkár unnit ravdamearálaš  olggušteaddji guottut. Dat lea miellagiddevaš go geahččat daid easttadanráđiid  mat bohtet ovdan dán dutkamis. Dáid ráđiid vuolggasadji lea dat dovddastus, ahte ovdagáttuid ja joavkofokuserejuvvon vaššivuođa deháleamos doaibma lea addit iešdovddu ja servvolašvuođa, čielga jáhku “mii-searvevuođa” birra mii bissu ovttas dustet “dieid earáid” áitagiid.

Joavkofokuseren vaššivuohta addá identitehta ja searvevuođa daid earáid olggušteami bokte.

Jurdda ahte joavkovaššivuohta dávista servodaga hástalusaid, mearkkaša dan ahte eastadeapmi ferte addit hui dárkilis čilgehusa servodagas: makkár bealit servodagas addet vuođu joavkovaššivuhtii, makkár joavkkuide dat čuohcá ja mii lea sivva dasa ahte dat čuohcá juste daid joavkkuide. Eahpesihkkarisvuođa vásáhusaid duohken sáhttet leat duohta áššit, nu go bargguhisvuohta ja ruđalaš fuones áigi. Eurohpalaš servodagaid vuđolaš hástalus lea dasto fállat oadjebasvuođa álbmogii dakkár earálágan veahkkegaskaomiid bokte dan sadjái go olgguštit minoritehtaid, mii geavvá joavkofokuserema vaššivuođa bokte.

Girjjálašvuohta

Zick, Andreas, Beate Küpper og Andreas  Hövermann (2011). Intolerance, Prejudice and Discrimination. A European Report. Berlin: Friedrich-Ebert-Stiftung.

Zick, Andreas, Beate Küpper og Andreas  Hövermann (2009). Prejudices and Group-Focused Enmity. A Sociofunctional Perspective. I Pelinka, Anton et. al. Handbook of Prejudice. Amherst, NY: Cambria Press.

Heitmeyer, Wilhelm (2002). Deutsche Zustände, vol. 1. Frankfurt am Main: Suhrkamp.

Sihke mikrovaššivuohta ja beaivválaš vealaheapmi leat sánit dasa mot muhtun vuogát earisteapmi dáhpáhuvvá beaivválaš dilis, vaikko vel sus, gii dadjá dehe dahká juoidá, eai dárbbašge leat bahás áigumušat.

Mikrovaššivuohta leat badjedoaba man vuollái sáhttet earisteami dagut mat gusket liikeivdnái, sohkabeallái, doaibmaváddui dehe eará beliide. Álgoálggos adnojuvvui doaba čilget muhtunlágan beaivválaš vealaheami: loavkideami, hilguma ja eará earisteami liikeivnni dihte.

Beaivválaš vealaheapmi

Beaivválaš vealaheami doahpaga lea Philomena Essed ráhkadan 1980-logus. Doavttergrádabarggustis jearahalai son surinamelaš nissoniid Nederlánddas ja čáhppesliike nissoniid Californias, ja veardidii sin nállevealaheami vásáhusaid. Son iskkai vuosttažettiin vásihuvvon nállevealaheami, ja ii-nállevealaheami nu go ideologiijan. Son fuomášii mainnalágiin nállevealaheapmi bođii ovdan beaivválaš dilis, ja eaige ovddemusat dain badjelmearálaš váikkuhusain rasisttalaš veahkaváldimiin. Sutnje lea nállevealaheapmi juoga mii lea struktuvrralaš, juoga mii čuohcá servodahkii oppalaččat. Seammás dan ii sáhte sirret eret beaivválaš dáhpáhusain. Beaivválaš vealaheapmi leat buot dat smávva dáhpáhusažat, vásáhusažat ja sárdnumat mat duođaštit čáhppes olbmuid posišuvnna leat “diet earát” ja unnit árvosažžan servodagas. Leat dát dáhpáhusat ja dagut mat čatnet struktuvrralaš dási nállevealaheami ja ovttaskas olbmuid vásáhusaid oktii.

Beaivválaš vealaheapmi leat buot dat smávva dáhpáhusažat, vásáhusažat ja sárdnumat mat duođaštit čáhppes olbmuid posišuvnna leat “diet earát” ja unnit árvosažžan servodagas.

Beaivválaš nállevealaheapmi gokčá ollu sierranas, muhto buot beaivválaš diliid. Sáhttá leat dat sevdnjesvarat oahpaheaddji gean doivot leat láhttebassin, sevdnjesvarat olbmot geaid eai luoitte olgobáikkiide sisa dehe dadjet sevdnjesvarat olbmuide ahte sis gusto lea buorre dárogiella. Buot dat mii juoga man ládje dahká ahte sevdnjesvarat olbmot leat oassin beaivválaš vealaheami doahpagis.

Mikrovaššivuohta

Mikrovaššivuođa doaba gullá maid beaivválaš vealaheapmái, muhto adnojuvvo dál, ii dušše nállevealaheami oktavuođas, muhto maiddái eará joavkkuid earisteami daguid dáfus. Mikrovaššivuohta lea dasto cealkimat ja dagut mat fuomášahttet muhtun olbmo earálágánvuođa, vaikko ii soaittege oaivvildan dan nu (HL-senteret 2019).

Nu go beaivválaš vealaheamesge, de ii leat mikrovaššivuođasge sáhka sáddejeaddji ulbmilis. Son gii dahká dehe dadjá juoidá mii sáhttá ipmirduvvot mikrovaššivuohtan, ii leat nappo vaššái. Sátni vašši čujuha dasa mot dahku dehe dáhpáhus ipmirduvvo.

Son gii dahká dehe dadjá juoidá mii sáhttá ipmirduvvot mikrovaššivuohtan, ii leat nappo vaššái. Sátni vašši čujuha dasa mot dahku dehe dáhpáhus ipmirduvvo.

Dat ii leat maid nu ahte mikrovaššivuohta dárbbaša loavkidit su geasa dat čuohcá. Dat guoská dasa makkár persovnnalaš ja konteaksta oasit leat, ja ábaide dasa man dávjá dat olmmoš vásiha dákkár hámát earistemiid. Jus mat ovtta oahpaheaddji doivotge ovtta geardde leat láhttebassin, ii várra mearkkaš dat nu olu. Muhto jus dat dáhpáhuvvá dávjjit, dehe jus dat lea okta máŋgga geažuhemiin earáláganvuhtii maid vásiha ovtta beaivvis, de rievdá dat earáláganin. Dalle leat dat smávva, beaivválaš čuggestagat duođašteame muhtun vuogádaga, struktuvrra, mii deaddá nuppiid.

Girjjálašvuohta

Essed 1990 og 1991

HL-senteret (2019): 16 år med Benjaminprisen. Forebyggende arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. Oslo: HL-senteret

Ovdagáttut sáhtte čilget bonjuvuođaid ja dan mot fápmu lea iešguđetládje juhkkojuvvon servodagas.

Jáhkut muhtun servodatjoavkku birra, mat leat lávdan viidát, sáhttá váikkuhit dasa ahte majoritehtaálbmot dohkkeha vealaheami, dm. ahte ášši meannuduvvo iešguđetládje dan ektui makkár joavkkus lea sáhka. Čielga ovdamearkkat dasa sáhttet leat dat klassihkalaš nállejurddašeamit mat duođaštit ja legitimerejit kolonialisma ja šlávavuođa dehe jáhkuid sohkabealeerohusaid birra mii čilge sohkabealevealaheami.

Guottuid rievdadeapmi sáhttá mearkkašit dan ahte ferte fámu, posišuvnna ja ovdamuniid addit eret.

Dat, ahte iežas ovdagáttut maiddái sáhttet duvdit bonjuvuođaid doalaheami ja addit alccesis ovdamuniid, sáhttá dagahit dan ahte ii leat nu geasuheaddji njulget ovdagáttuidis. Rievdadeapmi sáhttá mearkkašit dan ahte ferte fámu, posišuvnna ja sierranas ovdamuniid hilgut, dehe luobahit eret. Ovdamearkka dihte dat, ahte hilgut dan jáhku ahte nissonolbmot doibmet buoremusat viesus ja ruovttus, mearkkaša ahte dievdoolbmot fertejit čáhkket buoret saji nissonolbmuide ámmátbargguid dáfus.

Njuolggo- ja eahpenjuolggo vealaheapmi

Árbevirolaš vealaheapmi, dat ahte vealahit olbmuid geat eai leat eurohpálaččat, lea njuolggo vealaheapmi, dm. ahte sierranas joavkkuid meannudit iešguđetládje. Muhto vealaheapmi sáhttá maid leat eahpenjuolga, nu ahte go meannuda sierra joavkkuid seammaládje dagaha dat bonjuvuođaid danne go joavkkuin leat gaskanas erohusat.

Okta ovdamearka dasa lea go sisačálihit soahtebálvalussii (militearii), gos gáibidit dihto allodaga. Ja go dievddut gaskamearalaččat leat alibut go nissonolbmot, de dákkár gáibádus jiellaha dievdduid, vaikko njuolggadus iešalddis guoská buohkaide.

Ovdagáttut sáhttet beaitit vealaheami

Olbmuid, geat eai leat eurohpálaččat ja nissoniid vealaheapmi lea árbevirolaččat leamašan čielggas dan dáfus go dat lea dáhpáhuvvan rahpasit ja dihtomielalaččat. Muhto vealaheapmi sáhttá maid leat implisihtta, dm. dan ahte sii, geat vealahit, eai ieža oainne dehe ipmir ahte sii dahket dan ja ii gánske alddiineasetge leat makkárge dihto dáhttu vealahit. Dan dáfus sáhttet servodagas leat lávdan ovdagáttut mat dagahit dan, ahte sierraládje meannudeapmi gártá oaidnemeahttumin dehe váttisin fuobmát.

Eahpediđolaš ovdagáttut sáhttet dagahit implisihtta vealaheami.

Okta ovdamearka implisihtta vealaheapmái lea ohcci nama mearkkašupmi, dasa ahte jus dehe ii gohččojuvvo bargojearahallamii. Guorahallamat Oslos, Stavangeris, Bergenis ja Troandimis leat čájehan ahte olbmuin geain leat pakistánalaš namat lea gaskal 20 ja 25 % unnit vejolašvuohta dasa ahte bargoaddi váldá singuin oktavuođa go ohcet bargguide go sii geain leat árbevirolaš norgga namat, maiddái dalle go olbmuin muđui leat áibbas seamma gelbbolašvuođat. (Birkelund et al. 2015). Muhtun bargoaddiin soitet leat heajos miellaguottut olbmuide geain leat pakistánarlágan namat, muhto dutkit leat gávnnahan ahte maiddái bargoaddiid gaskas, geat eai dovddat dakkár miellaguottuid, maid leat vealaheapmi. Dat mearkkaša ahte sin miellaguottut sáhttet leat eanet implisihtta, nappo eai dihtomielalaččat.

Vealaheapmi skuvllas

Dál lea vealaheapmi gildojuvvon lága bokte, ja norbma ii-vealahit (-heapmi) lea nannosit vuođustuvvon norgga skuvlii. Oahpaheaddjit leat hui dihtomielalaččat dasa ahte sii eai galgga vealahit ovttage sohkabeali ja náli dáfus. Go diehtit ahte sávakeahtes vealaheapmi sáhttá vuolgit eahpediđolaš miellaguottuin, de čujuha dat liikkáge iežasárvvostallama (iešreflekšuvnna) mearkkašumi: Oahpaheaddji ferte alddis jearrat jus sin iežaset kategoriseren ja implisihtta jáhkut erohusaid birra, leaš dal bártniid ja nieiddaid gaskka dehe eurohpalaččaid ja eai-eurohpalaččaid gaskka, sáhttet váikkuhit dasa mot sii meannudit ovttaskas ohppiid.

Ohppiidguorahallan čájeha ahte oahppit vásihit vealaheami ja eahpevuoiggalaš meannudeami.

Skuvllas leat máŋggat oahppit geat vásihit vealaheami ja eahpevuoiggalaš meannudeami dan sadjái go čielga givssideami. Dan čájehit bohtosat Ohppiidguorahallamis mii bisttii 2012 rádjái, dalle go gažaldagat vealaheami birra váldojuvvo eret. Seammás lea dás hupmu smávva joavkkuid birra geaidda dat vejolaččat čuohcá. Ovdamearkka dihte muitaledje 2,4 % ohppiin ahte ledje vásihan vealaheami doaibmaváttuideaset geažil, mii árvideames lea oalle mihá stuora oassi skuvlla ohppiin geain leat doaibmaváttut.

Eanet oahppit dovdet vealaheami oahpaheddjiid bealis

Bealli ohppiin, geat leat vásihan vealaheami dehe eahpevuoiggalaš meannudeami, muitaledje ahte oahpaheaddjit dehe eará rávisolbmot skuvllas vealahedje. Dat lea áibbas oahpaheddjiid ovttaláganvuođa ovdagova vuostá, mii fuomášahttá man dehálaš lea oahpaheaddjái árvvoštallat iežas miellaguottuid ja mot meannuda ohppiid. Danne go oahpaheaddjis sáhttet leat sihke miellaguottut ja vealaheapmi leat implisihtta, de lea maiddái ollásiidda vejolaš dat, ahte oahppi sáhttá vásihit ahte su meannudit earáládje vaikko vel oahpaheaddji ii dovddage dan.

Skuvllas leat maiddái oahpaheaddjit geat ovddastit servodaga ja dan vuođul lea sis fápmu. Hástaleaddji luohkkádilis sáhttá oahpaheaddji dovdat iežas fámoheapmin, ja sáhttet dieđusge maid čuožžilit dilálašvuođat goas oahpaheaddji duohta fápmu hástaluvvo. Muhto oahpaheaddji ja oahppi gaskavuohta ii leat liikkáge vuđolaččat ovttadássásaš: oahpaheaddjis leat máŋga formála ja duohta gaskaoamit, oahppit soitet vuosttaldit daid, muhto eai bágget čađahit dáhtuset seamma ládje go oahpaheaddji ja skuvla sáhttá dahkat.

Eanet lohkosat

Birkelund, Gunn Elisabeth et al. (2014). «Diskriminering i arbeidslivet ; resultater fra randomiserte felteksperiment i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim», Sosiologisk tidsskrift 22, no. 4.

Jackman, Mary R., «Rejection or Inclusion of Outgroups?», i Dovidio, J.F., Glick, P.S. & Rudman, L.A. (2005). On the nature of prejudice: fifty years after Allport. Malden, MA: Blackwell Publishing.

Wendelborg, Christian (2012). «Mobbing, diskriminering og uro i klasserommet. Analyse av elevundersøkelsen».

«Fuorrá» ja «homo» orrot leame guokte dábáleamos cielossáni norgga nuoraidskuvlla ohppiid gaskkas. Dan čájeha earret eará guorahallan maid leat čađahan 15 skuvllas Dembra oktavuođas. Eará cielossániid atnin rievddada eanet skuvllas skuvlii. Oktiibuot leat mihá eanet sánit maid sáhttá atnit cielossátnin, sánit mat álgoálggos leat neutrála, nu go “juvddálaš” dehe “sápmelaš” dakkár sániide maid measta dušše atná negatiiva oktavuođain, nu go “cihppa” ja “mongo”.

Čállán Harald Syse ja Peder Nustad

Homo ja fuorrá cielossátnin

Hilde Slåtten lea dutkan mot cielossátni homo adnojuvvo norgga 9. luohká nuoraid gaskkas. Son lea ee. gávnnahan ahte bártnit atnet eambbo homo gullevaš cielossániid go nieiddat ja ahte dákkár sániid atnet muhtumiid birra geaid dovdet dan sadjái go amas olbmuid birra. Sánit nu go homsa adnojuvvojit ábaide dalle go muhtun rihkku norpmaid mat guske sohkabeliide, ovdamearkka dihte go muhtun bárdni dahká dehe dadjá juoidá mii adnojuvvo leat feministtalaš. Dát vuohki lea dábáleabbo go fuotnut dehe hárdit muhtuma. Slåtten lea maid gávnnahan ahte nuorat atnet eanet homo cielossáni heterofiila olbmuid birra go daid olbmuid birra geaid sii oaivvildit leat homofiilan.

Sátni fuorrá čujuha norbmii, dan ahte nissonolbmot eai galgga čájehit seksuála himuideaset rahpasit. Fuorrá sáhttá adnojuvvot cielossátnin nieiddaid birra geaid atnet leat eanet seksuálaččat olámuttos, eanet dakkár friddjabut dehe bártnehas nieiddaid birra dan ektui go norbma lea. Sánis lea dasto dakkár dárkkistanfunkšuvdna nissonolbmuid seksualitehta dáfus. Muhto sátni adnojuvvo maiddái eará ládje otná nuoraid gaskkas. Dakkár diehtostáhtusa guorahallamis mii guoskái sohkabealegullevaš givssideapmái mánáid ja nuoraid gaskkas 2007:s, čujuha Hanne Helseth dasa ahte fuorrá sátni dasa lassin maid adnojuvvo nieidaolbmážagaid gaskkas, ábaide dakkár intiimasátnin. Dakkár atnu rievddada dattetge skuvllas skuvlii, soaitá laktásit diliide mat gusket sosioekonomalaš stáhtusii ja ohppiidčoahkkádussii.

Gohčodit guhtetguimmiideaset “fuorrán” ja “homon” sáhttá adnojuvvot vigiheapmin, muhto dat čuohcá čiekŋaleappot.

Gohčodit guhtetguimmiideaset “fuorrán” ja “homon” soaitá dovdot vigiheapmin muhtun nuoraide. Muhto sániin lea maid čiekŋalit sisdoallu, oaivil, doallat čalmmis sohkabeali ja seksualitehta. Sánit sáhttet loavkidit čiekŋalit ja duođalaččat. Muhto maiddái dat sátneatnu maid nuorat gánske ieža atnet vigiheapmin, váikkuhit ráddjet girjáivuođa ovdáneami ja friddjavuođa. Danne lea skuvlii dehálaš doarjut čielga norpmaid mot dustet dákkár cielossániid atnima. Guorahallamis mii lea čađahuvvon 15 Dembra-skuvllain Østlánddas vástidit eanaslohku ohppiin ahte fuorrá, homo ja juvddálaš sánit ledje dakkárat maid eai dohkkehan dehe ledje unohasat. Dat mearkkaša ahte oahpaheddjiin lea buorre álgu oažžut ohppiid guorrasit dasa ahte dát sánit eai galgga adnojuvvot cielossátnin.

Cielossátnin čujuhit sánit homo ja fuorrá maiddái juoga earái go norpmaide mat gusket maskulinitehtii (dievdoiešvuođaide) ja nissonolbmuid vuolledábiide. Lassin dasa ahte dat leat sánit mat gullet ovdagáttuide ja vaššivuhtii homofiillaid vuostá, de symbolisere “homo” nu go cielossátnin maiddái dan dássásaš, ođđaáigásaš ja ii nu vealtameahttun deahkkas (heterofiila) dievddu. Vuostemiella dan ođđaáigásaš dievddu hárrái sáhttá árvvoštallat  maŋŋemodernisma servodaga ahtanuššama ektui, go eanas roandobarggut (rumašbarggut) leat nohkan ja alit oahppu ja jurddabarggut leat dat main lea árvu. Árbevirolaš olgešekstremisma (nasisma, fascisma) ja militántta jihadisma / islamisma / salafisma birrasiin leat mahcodievddut ja patriárkahtta čielga ovdagovat. Dievdu galgá rahčat ja ealihit bearraša ja nisu galgá mánáid bajásgeassit. Dat dásseárvosaš “homo”-dievdu fas assosierejuvvo liberalismmain, oarjemáilmmi hedjonemiin ja morála heavuin. Seammaládje mearkkaša “fuorrá” rabasmielat, friddjalunddot, iešráđálaš (seksuála dáfus), ovttadássásaš ja “oarjemáilmmi” nieida dehe nisu.

Go nu viidát adnojuvvo “fuorrá” ja “homo” sánit nuoraid gaskkas, de sáhttá dadjat ahte dat lea oassin sohkabealrollaid gižžus dehe gilvvus ja mot atnit sohkabeliid geahču vuolde. Ekstremisttat eai gusto leat akto berošteame sohkabealrollain, muhto lea mearkkašan veara dan guovddáš posišuvnna sohkabealrollain lea máŋgga ekstremisttaid máŋggahámat jurddavuogádagain. Máŋga ekstremisttajoavkku, searválagaid eará joavkkuiguin, vuosttaldit garrasit liberála demokráhtalaš sohkabealrollaid. Maŋŋil 1990 leat maid ihtán ekstremisttabirrasat ja islámafobiija birrasat maid ulbmil lea várjalit liberála sohkabealrollaid isláma vuostá, maid sii atnet leat totaliteara (ollislaš) ideologiijan seammaládje go nasisma lei. Sodju lea mihtilmas ovdamearkan dasa mot ekstremisttajoavkkut gártet vuostálagaid, ja nu dagahit ahte vuostálasvuođat nannejuvvojit, ahte polariserenvárra lassána dain servodagain.

Juvddálaš cielossátnin

Oslo nuoraidskuvlla ohppiid gaskkas leat bealli gullan sáni juvddálaš adnojuvvot unohas vuogi mielde, ja dat boahtá ovdan guorahallamis maid Oslo suohkan čađahii 2011:s. Čájehuvvo ahte sáni atnin veadjá rievddadit skuvllas skuvlii: daid skuvllaid gaskkas mat leat čađahan Dembra leat maid skuvllat  gos oahppit eai bálljo namut juvddálaš sáni nu go cielossátnin, ja nuppe dáfus leat fas skuvllat gos sátni adnojuvvot seamma ollu gerddiid go sánit fuorrá ja homo.

Norgga skuvllain leat unnán juvddálaččat, ja sátni adnojuvvo gusto cielossátnin maiddái dain skuvllain gos eai leat juvddálaš oahppit. Seammás čájeha Oslo guorahallan ahte juvddálaš ohppiide čuohcá vealaheapmi – 12 oahppis dain 36 ohppiin geat oassálaste guorahallamii muitaledje ahte sii ledje vásihan negatiiva dáhpáhusaid oskuset dihte. Dušše dat ahte juvddálaš sátni adnojuvvo cielossátnin loavkida juvddálaččaid, maiddái dalle go sátni ii adnojuvvo muhtun juvddálaš oahppi birra. Sátni juvddálaš lea ovddemusat neutrála namahus muhtun olbmo birra geas lea gullevašvuohta dihto jovkui. Danne gártá dat váttisin go sátni obanassiige adnojuvvo cielossátnin.

Juvddálaš sáni atnin cielossátnin gullá dan guhkes eurohpálaš vuostesemittisma árbevirrui ja čujuha dávjá dan klassihkalaš vuostesemittisma jáhkuide nu go hánisvuhtii. Loga eanet dás “vuostesemittisma ovdal ja dál” birra.

Árbevirolaš olgešekstremismmas  (ábaide nasismas) lea “juvddálaš” symboliseren “moralalaš heavu (dekadeanta), ja dan mot oarjemáilbmi ja kosmopolitihkka billista riikka kultuvrra ja árvvuid.”

Militánta islámas lea “juvddálaš” dávjá earán sátnin “oarjemáilmmi, amerihkkálaš ja israellaš imperialisma (vaššás fápmopolitihkka) ja muslimaid duolbmama”. Girjjis Islamisten (2009) čállá ovddeš eŋgelas islámista Ed Husain: “Mii duođaid jáhkiimet ahte ledje ásaheame muhtun juvddálaš-homofiila suollemas lihttu vai besse heađuštit (duššindahkat) min barggu.” Dasto lea “juvddálaš” sánis leamašan dakkár sullásaš symboladoaibma gurutekstremisma birrasiin, nu go “duolbmu turbokapitalisma, plutokratiija ja oarjemáilmmi/amerihkkálaš ja israellaš imperialisma”.

Eanet lohkosat:

Helseth, Hannah (2007). «Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge.» Høgskolen i Nesna.

Slåtten, Hilde, Norman Andersen og Ingrid Holsen (2009). «Nei til ”Homo!” og ”Hore!” i ungdomsskulen: Lærarrettleiing om førebygging og handtering av kjønnsrelatert mobbing, homofobisk erting og seksuell trakassering.» Hemil-senteret, Bergen.

Slåtten, Hilde (2016). «Gay-related name-calling among young adolescents: exploring the importance of the context.» Universitetet i Bergen.

Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme. Undersøkelse blant elever (trinn 8-10) i osloskolen gjennomført for Utdanningsetaten i Oslo. Perduco: 2011.

Oallugat čujuhit máhttui nu go dakkár dehálaš gaskaoapmin dustet ovdagáttuid ja joavkovaššivuođa. Máhtuin sáhttá fuomášahttit min jáhkuid máŋggabeallásašvuođaid, muhto ii leat daddjon ahte nákcet go mii rievdadit miellaguottuid go oažžut ođđa dieđuid ja máhtu. Dasto ii leat máhttu iešalddis neutrála. Máhttu sáhttá dagahit dan ahte vealaheapmi doalahuvvo.

Čállán Claudia Lenz

(Dárogillii)

Kunnskap kan bidra til å opprettholde diskriminering.

Et historisk eksempel på dette er hvordan europeeres søken etter kunnskap om det de kalte Orienten, bidro til å legitimere europeisk imperialisme (Said 1978).

Bak troen på kunnskap som virkemiddel ligger en tanke om fordommer som kunnskapsløshet og forvrengte forestillinger om menneskegrupper. Disse feilaktige eller ufullstendige oppfatningene må korrigeres og erstattes av riktige, kunnskapsbaserte forestillinger. I tråd med opplysningens fornufts- og objektivitetsidealer, blir løsningen å anvende rasjonaliteten mer konsekvent. Det kan for eksempel skje ved å bevise at fordommer beror på generaliseringer som ikke gjelder for hele gruppen.

Men det som anses som gjeldende kunnskapsstatus kan i seg selv skape og reprodusere fordommer og dermed legitimere at grupper havner i en marginalisert posisjon. Videre kan måten kunnskap produseres og formidles på bidra til å legitimere og opprettholde noen gruppers privilegier og andre gruppers diskriminering og undertrykkelse.

Men det som anses som gjeldende kunnskapsstatus kan i seg selv skape og reprodusere fordommer og dermed legitimere at grupper havner i en marginalisert posisjon.

En av de viktigste måtene dette skjer på, er ved at allerede marginaliserte grupper fremstilles som avvikende, mindreverdige eller farlige. Slik blir diskriminering og underordning en konsekvens av de marginalisertes posisjon, ikke noe som samfunnet trenger endre.

Både feministiske og postkoloniale studier har bidratt til innsikt i hvordan kunnskapssystemer og praksiser bidrar til andregjøring av grupper og legitimering av ujevne maktforhold.

Læren om kunnskap heter epistemologi, etter det greske ordet for kunnskap, episteme. Ordet epistemisk viser til det som har med kunnskap å gjøre. Dette kan brukes for å drøfte ulike former for negative konsekvenser ved et kunnskapsregime, slik som epistemisk urett, epistemisk urettferdighet og epistemisk vold.

Epistemisk vold

Den mest i øynefallende formen for epistemisk vold er når aktører som befinner seg i en maktposisjon, og har status som troverdige og innflytelsesrike, sprer negativt ladet informasjon eller påståtte “sannheter” om en annen gruppe. Dette bidrar igjen til utsatt og marginalisert status for den aktuelle gruppen.

Poenget er at informasjon som får status som gjeldende kunnskap, legitimerer vold og undertrykkelse.

Poenget er at informasjon som får status som gjeldende kunnskap, legitimerer vold og undertrykkelse. Denne typen epistemisk vold kan skje gjennom forskning, undervisning eller læremidler, men også på andre arenaer, der det som blir oppfattet som gjeldende kunnskap om en gruppe, får negative utslag for gruppen. For eksempel når statistisk begrunnede antakelser om kriminalitet blant unge menn med minoritetsbakgrunn fører til strengere behandling i retten, eller at kvinner som varsler om seksuelle overgrep ikke blir trodd på på grunn av gjeldende oppfatninger om deres “inviterende atferd”.

Et annet viktig element i epistemisk vold består i at en marginalisert gruppe blir ekskludert fra produksjon og sirkulering av kunnskap. Det kan skje ved å holde gruppen utenfor kunnskapsinstitusjoner. Gruppen kan også tillegges negative egenskaper, som manglende intellektuell kapasitet, tilregnelighet og/eller ondskapsfulle trekk (slik som i antisemittismen, der jødene betraktes som smarte, men med hemmelige, onde intensjoner).

Et ledd i epistemisk vold består i at en gruppes vitensformer blir mistenkeliggjort eller direkte undertrykket. Når minoriteter eller urfolk – som et ledd i tvangsassimileringen til majoritetskulturen – blir nektet å bruke eget språk og religion, er dette et eksempel på epistemisk vold.

Et ledd i epistemisk vold består i at en gruppes vitensformer blir mistenkeliggjort eller direkte undertrykket.

Oppsummert har epistemisk vold forskjellige uttrykksformer:

• Aktivt å hindre en gruppe i å få tilgang til kunnskap som kan forbedre deres situasjon og posisjon (f.eks. å nekte jenter skolegang)
• Aktivt å hindre medlemmer av en gruppe i å bli kunnskapsprodusenter (f.eks. apartheidsregimets rasediskriminerende adgangskriterier til skoler og universiteter)
• Kunnskap som legitimerer undertrykkelse av eller vold mot en gruppe, ofte med henvisning til manglende intellektuelle evner (f.eks. kolonitidens vitenskapelige oppfatning at svarte menneskers intelligens var mindre utviklet en hvites, eller forestillingen om at kvinner alltid argumenterer følelsesmessig, dvs. er irrasjonelle)

Samtlige av disse fenomenene inngår i en selvbekreftende sirkulær logikk, der dominerende vitensformer definerer grupper som mindre intelligente og/eller irrasjonelle. Dette bidrar igjen til å devaluere erfaringene deres, holde dem utenfor kunnskapsinstitusjonene og hindre dem i å bruke kunnskap for å endre sin egen, marginaliserte posisjon.

Epistemisk urettferdighet

Rettferdighet handler om tilgang til, og fordeling av, goder. Kunnskap er et gode som igjen gir forutsetninger for å få tilgang til andre – materielle og immaterielle – goder. Jobb- og inntektsmuligheter, politisk innflytelse, til og med muligheten til en rettferdig behandling i rettsvesenet, kan avhenge av en persons status som kunnskapsrik, troverdig og sannferdig.

I en analyse av epistemisk urettferdighet legges det ikke vekt på intensjonen om å skade eller nedvurdere noen, men på de marginaliserende og diskriminerende effektene til handlinger og praksiser som involverer kunnskap.

En praksis kan betegnes som epistemisk urettferdig når den setter en person eller gruppe i en ufordelaktig situasjon, fordi tilgangen til kunnskap og deltakelse i kunnskapsproduksjon begrenses.

Miranda Fricker har skrevet om dette i boka Epistemic Injustice: Power and the Ethics of Knowing (2009). Hun beskriver epistemisk urettferdighet som en sosial praksis der en person blir begrenset eller marginalisert i sin status som sannhetsvitne, eller som bærer av innsikt. Det at noen begrenses som sannhetsvitne kaller hun urettferdighet knyttet til vitnesbyrd (testimonial injustice). Det at noen begrenses som bærer av innsikt, kaller hun hermeneutisk urettferdighet.

Urettferdighet knyttet til vitnesbyrd handler i utgangspunktet om å betrakte medlemmene av en gruppe som mindre, eller ikke, troverdige.

• Erfaringer avfeies som usanne, overdrevne eller misforståtte
• Perspektiver avfeies som irrelevante

Hermeneutisk urettferdighet foreligger også når grupper hindres i å få tilgang til informasjon som kan forbedre deres situasjon eller sette dem i en posisjon der de selv kan endre sin situasjon. Hermeneutisk urettferdighet hindrer marginaliserte grupper i å utvikle en uavhengig forståelse av sin egen situasjon, og i aktivt å delta i kampen om definisjonsmakt, når det gjelder egen identitet og situasjon i samfunnet.

• Individet betraktes som mindre intelligent eller som irrasjonelt (følelsesladet) og ute av stand til å komme frem til relevant innsikt om egen situasjon (fører også til paternalisme)
• Gruppens medlemmer hindres i å få tilgang til relevant informasjon om egen situasjon
• Gruppens medlemmer holdes utenfor eller marginaliseres innenfor kunnskapsinstitusjoner ved at deres erfaringer og vitensformer blir devaluert

Samlet vil de som utsettes for disse praksisene ha en større sannsynlighet for å mislykkes i utdanningen, noe som da vil tilskrives den enkeltes mangler og utilstrekkelighet. Omvendt betyr dette at kunnskapsproduksjon og -formidling er viktige arenaer i kampen mot marginalisering og diskriminering.

Her er noen spørsmål som kan bidra til å få innsikt i epistemisk vold og urettferdighet i skolen og utdanningssektoren:

Kunnskap:

• Hvilke erfaringer gjenspeiles i kunnskapen, hvilke erfaringer er fraværende?
• Hvem appellerer kunnskapen til (identifikasjon, relevans, motivasjon)?
• På hvilken måte bidrar kunnskapen til å legitimere privilegier og dominans?

Kunnskapsproduksjon:

• Hvordan bidrar institusjonelle føringer og praksiser som inngår i kunnskapsproduksjonen til å plassere visse grupper som kunnskaps- eller forskningssubjekt og andre grupper som passive objekter?
• Hvilke erfaringer og vitensformer betraktes som relevante og legitime, og hvilke betraktes som irrelevante, mindreverdige eller farlige?

Mat leat konspirašuvdnateoriijat? Manne geasuhit konspirašuvdnateoriijat? Goas ja makkár dilálašvuođain? Dás gávnnat vástádusaid muhtun dáidda gažaldagaide. Pedagogihkka fána vuolde sáhtát lohkat eambbo mot skuvllas dustejit konspirašuvdnateoriijaid (dárogillii).

Čállán Peder Nustad

Hva er konspirasjonsteori?

Hva er en konspirasjonsteori? Begrepets første del, konspirasjon, betyr en sammensvergelse; det at noen har gått sammen for å få noe bestemt til å skje. Ordet viser ofte til at noen har planlagt noe i hemmelighet, gjerne noe negativt (se snl.no/konspirasjon).

I vid forstand kan da en konspirasjonsteori forstås som en teori om at en konspirasjon har funnet sted.

I vid forstand kan da en konspirasjonsteori forstås som en teori om at en konspirasjon har funnet sted. En påstand om at noen konspirerer, vil være en konspirasjonsteori fram til påstanden enten er bekreftet eller avkreftet (Prooijen 2018).

Noen inkluderer også i definisjonen av konspirasjonsteori at det dreier seg om teorier som er særlig usannsynlige (Dyrendal og Emberland 2019). Utfordringen er at grensen mellom hva som er sannsynlig og hva som er usannsynlig ofte er glidende og kan være kontroversiell.

En løsning kan være å knytte definisjonen til hva som regnes som aksepterte sannheter av institusjonene som har kompetanse til å vurdere dette i samfunnet, slik som rettsvesen, media og akademia. Hvis en teori om konspirasjon strider mot det slike institusjoner kommer frem til, vil det være en konspirasjonsteori (Uscinski 2018).

Det kan være grunn til å være ekstra kritisk når noen peker på en konspirasjon som årsaksforklaring når det strider mot etablert kunnskap.

I vårt samfunn kan man i stor grad kan stole på institusjoner som rettsvesen, media og akademia. Det kan derfor være grunn til å være ekstra kritisk når noen peker på en konspirasjon som årsaksforklaring når det strider mot etablert kunnskap (Räikkä og Ritola 2020).

Men det betyr ikke at slike institusjoner ikke kan ta feil. Konspirasjonsteorier kan derfor ikke avvises som usanne som sådan. En påstand om konspirasjon må også undersøkes (Uscinski 2018).

Konspirasjonsteorier kan ikke avvises som usanne som sådan. En påstand om konspirasjon må også undersøkes.

Et aktuelt eksempel er påstanden om at det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, er utviklet av mennesker som biologisk våpen. Forskere har undersøkt virusets DNA og de fleste er enige om at det ikke er kunstig utviklet, men en naturlig mutasjon av andre koronavirus. Den aktuelle konspirasjonsteorien er altså høyst sannsynlig feil, men det vet vi først etter å ha undersøkt saken.

Ulike typer konspirasjonsteorier

Det finnes en rekke ulike typer konspirasjonsteorier, og forskere har forsøkt å dele dem inn i ulike grupper. Mest kjent er statsviteren Michael Barkuns tre-deling etter konspirasjonsteorienes omfang, fra hendelseskonspirasjoner som handler om en enkelt hendelse, via mer helhetlige systemkonspirasjoner til altomfattende superkonspirasjoner (Barkun 2013).

Mest kjent er statsviteren Michael Barkuns tre-deling etter konspirasjonsteorienes omfang, fra hendelseskonspirasjoner som handler om en enkelt hendelse, via mer helhetlige systemkonspirasjoner til altomfattende superkonspirasjoner.

Filosofene Philippe Huneman og Marion Vorms har laget en inndeling som får fram mangfoldet av ulike forestillinger (Huneman og Vorms 2018):

Generelle vs. spesifikke: Generelle konspirasjonsteorier er de store system- eller superkonspirasjonsteoriene, slik som forestillingen om at den hemmelige organisasjonen Illuminati styrer verden. Spesifikke teorier avgrenser seg til å forklare én hendelse, som at amerikanske myndigheter var involvert i terroraksjonen 11. september 2001 (truther-teorien). Slike hendelseskonspirasjoner kan forekomme alene eller inngå i mer overordnete generelle konspirasjonsteorier.

Vitenskapelige vs. ikke-vitenskapelige: Noen teorier handler om vitenskap, slik som at forestillingen om menneskeskapte klimaendringer er en myndighetsstyrt løgn. Andre har lite med vitenskap å gjøre, slik som at Elvis slett ikke er død, men fikk hjelp til å iscenesette sin død.

Ideologisk vs. ikke-ideologisk: Forestillingen om en jødisk sammensvergelse for verdensherredømme er et eksempel på en konspirasjonsteori med sterkt ideologisk innhold – i dette tilfellet antisemittisk ideologi. Andre konspirasjonsteorier har lite med ideologi å gjøre, slik som at Paul McCartney døde på 1960-tallet, men ble erstattet av en dobbeltgjenger.

Offisiell vs. anti-institusjonell: Noen konspirasjonsteorier er samtidig den offisielle versjonen av sannheten, det vil si at de forfektes av myndighetene – slik som antikommunismen i 1950-tallets McCarthyisme og forestillingen på begynnelsen av 2000-tallet om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Andre står i direkte opposisjon til den offisielle fortellingen, slik som 9/11 truther-bevegelsen eller Eurabia-teorien.

Alternative forklaringer vs. benektelse: Noen teorier gir alternative forklaringer på en hendelse, slik som at koronaviruset spres via 5g-nettet. Andre benekter at noe i det hele tatt har hendt, som forestillingen om at skoleskytingen ved barneskolen i Sandy Hooks i 2012 aldri fant sted.

Konspirasjonsteorier er vanlig

Å tro på konspirasjonsteorier er ikke noe bare et sært lite mindretall gjør. Tvert imot er konspirasjonsteorier svært utbredt: de fleste av oss tror på minst en konspirasjonsteori (Uscinski 2019a). For eksempel tror 1/3 av USAs befolkning at det antakelig eller ganske sikkert finnes en «deep state» som motarbeider Trump og hans støttespillere. I Vest-Europa er det en stor andel som mener det er sannsynlig at myndighetene skjuler sannheten om hvor mange innvandrere som bor i landet (ca 40 % i Tyskland og Storbritannia, 31 % i Sverige)(Smallpage et al. 2020).

De fleste av oss tror på minst en konspirasjonsteori.

Konspirasjonsteorier er normalt, skriver Asbjørn Dyrendal og Terje Emberland i boka «Hva er konspirasjonsteorier» (Dyrendal og Emberland 2019). De knytter dette til grunnleggende egenskaper ved alle mennesker: Vi trenger og er flinke til å se mønstre i tilværelsen, siden det gjør oss vaktsomme overfor farer. Vi ser sammenhenger og leter etter årsaksforklaringer for det som skjer. Og vi er særlig tilbøyelige til å forklare hendelser ved å vise til vilje; det at noen ønsker at noe skal skje.

Graden av konspirasjonstenkning varierer fra person til person, på en skala fra de som aldri vil mistenke noen konspirasjon bak et hendelsesforløp, til de som ser alt som skjer som resultat av en stor konspirasjon.

Det konspiratoriske verdensbildet i den ene enden av denne skalaen har Michael Barkun oppsummert slik: Ingenting skjer tilfeldig, ingenting er som det synes og alt henger sammen (Barkun 2013). Et slikt verdensbilde forutsetter en mektig gruppe med total kontroll og som aldri gjør feil.

De fleste vil være enige om at denne formen for konspirasjonsteori er problematisk. Men idealet ligger ikke i den andre enden av denne skalaen. Nettopp fordi konspirasjoner skjer, er ikke naiv tillit til myndigheter eller andre aktører idealet (Uscinski 2018).

Hva gjør konspirasjonsteorier tiltrekkende?

Konspirasjonsteorier er tiltrekkende når de framstår som løsninger på grunnleggende menneskelige behov. Forskerne Douglas, Sutton og Cichocka peker på tre grupper av slike behov (Douglas, Sutton, og Cichocka 2017).

Epistemiske behov, det vil si behov knyttet til kunnskap. Dette favner ønsket om å forstå det som skjer og opprettholde et verdensbilde med klarhet og sammenheng. Konspirasjonsteorier forklarer det som skjer ved å vise til mennesker som handler, som har vilje og en grad av kontroll over det som skjer.

Eksistensielle behov, det vil si behov knyttet til trygghet og kontroll over eget liv. Konspirasjonsteorier blir mer attraktive som forklaringsmodeller når disse behovene er truet. Når opplevelsen av maktesløshet, usikkerhet og manglende kontroll øker, øker også tro på konspirasjonsteorier (Douglas et al. 2019).

Sosiale behov, det vil si behov for tilhørighet og positivt selvbilde. Ved å legge skylden for negative hendelser på andre grupper, gir konspirasjonsteorier muligheten for å opprettholde et positivt syn på seg selv og sin egen gruppe. Konspirasjonsteorier kan også gi en følelse av fellesskap med andre som deler det samme virkelighetsbildet.

Konspirasjonstenkning må fortolkes som en av flere mulige strategier for å håndtere usikkerhet i det moderne samfunnet på, hevder sosiologen Jaron Harambam. Han peker på bekymringene som ligger bak konspirasjonsteoriene som reelle: usikkerhet om vitenskap og manglende muligheter for påvirkning er trekk i dagens samfunn mange er bekymret over. Derfor oppfordrer han til å ta konspirasjonsteorier på alvor som kritiske ytringer om samfunnet, slik at de kan anspore til endring (Harambam 2020b, s. 210).

Sammenheng og forskjell

En person som tror på en bestemt konspirasjonsteori, har større sannsynlighet for å tro på en annen konspirasjonsteori. Det er også en svak tendens til at personer som mener én konspirasjonsteori virker sannsynlig, er åpen for at direkte motstridende konspirasjonsteorier stemmer (Wood, Douglas, og Sutton 2012).

En person som tror på en bestemt konspirasjonsteori, har større sannsynlighet for å tro på en annen konspirasjonsteori.

En forklaring på dette kan være at konspirasjonsteorier er attraktive ikke fordi de bekrefter hverandre, men fordi de bekrefter en generell mistillit til hva eller hvem som styrer samfunnet.

Det er likevel ikke slik at alle som tror på en konspirasjonsteori, også tror på andre konspirasjonsteorier. Et aktuelt eksempel som viser dette, er en undersøkelse av 11 ulike konspirasjonsteorier om det nye koronaviruset og covid 19 (Miller 2020). 85 % av respondentene mente en av teoriene i undersøkelsen antakelig eller helt sikkert er sann. 60 % mente det samme om tre av teoriene, mens 30 % mente det er noe i seks eller flere av teoriene som presenteres.

Konspirasjonsteoretikerne

Hvem er det som er opptatt av og engasjert av ulike konspirasjonsteorier? Et mangfold av ganske normale folk, viser det seg (Harambam 2020a).

Et eksempel er konspirasjonsmiljøet i Nederland, der sosiologen Jaron Harambam finner en spenning mellom de mer aktivistiske, som er synlige og aktive med å konfrontere andre med sine teorier, og de mer spirituelle som avviser aktivisme siden det er basert på negative følelser. Alle i miljøet tror ikke på alt av konspirasjonsteorier, men de har det felles at de er svært kritiske til etablerte versjoner av virkeligheten (Harambam 2020b).

Alle i miljøet tror ikke på alt av konspirasjonsteorier, men de har det felles at de er svært kritiske til etablerte versjoner av virkeligheten.

Blant de med størst grad av konspiratorisk tenkning, finner vi personer som er aktive med å lage, skrive og promotere konspirasjonsteorier. Disse kalles ofte for produsenter eller entreprenører.

Den kanskje mest kjente av disse er britiske David Icke. Gjennom de siste 30 årene har han utviklet et svært intrikat konspirasjonsunivers der tradisjonelle makteliter anklages for renkespill, men selv blir styrt av utenomjordiske reptiler som har tatt på seg formen som mennesker. Icke kaller seg konspirasjonsforsker, ikke konspirasjonsteoretiker. Hans oppgave er å «Connect the dots», som han selv uttrykker det.

Ved å studere tekstene til konspirasjonsteoretikere som Icke tegner det seg et bilde av kompliserte superkonspirasjonsteorier, der alt henger sammen med alt.

Ved å studere tekstene til konspirasjonsteoretikere som Icke tegner det seg et bilde av kompliserte superkonspirasjonsteorier, der alt henger sammen med alt. Slike konspirasjonsteorier må stadig vokse for å kunne gi forklaring til det nye som hele tiden skjer i verden (Barkun 2013). Icke var for eksempel raskt ute med å inkludere konspirasjonsteorier om spredning av det nye koronaviruset gjennom 5g-nettet i sin superkonspirasjon.

Konsekvenser

Konspirasjonsteorier kan føre til holdningsendring og påvirker valgene vi tar, i likhet med annen informasjon. For eksempel blir folk som utsettes for konspirasjonsteorier om at menneskeskapte klimaendringer er en bløff, mindre villige til å redusere klimaavtrykket sitt (Douglas et al. 2019).

Flere studier har vist en sammenheng mellom konspirasjonsteorier og gruppefiendtlighet.

Flere studier har vist en sammenheng mellom konspirasjonsteorier og gruppefiendtlighet. For eksempel skårer mange som tror på konspirasjonsteorien om en hemmelig jødisk sammensvergelse, høyt på antisemittisme. Mye tyder også på at personer med generell tilbøyelighet for å tro på konspirasjonsteorier ofte har fordommer mot grupper med makt (Douglas et al. 2019).

Konspirasjonsteorier om samfunnets makthavere kan føre til mindre vilje til å stemme og lavere tillit til politikere. Samtidig kan troen på konspirasjonsteorier styrke viljen til å engasjere seg i protest mot makthaverne og til innsats for å endre status quo. Noen studier viser også at økt tro på konspirasjonsteorier følges av økt støtte til demokratiske prinsipper, slik som ytringsfrihet.

Konspirasjonsteorier og ekstremisme

Noen konspirasjonsteorier er nært koblet til ekstremisme og vold. Nazistenes forestilling om en jødisk sammensvergelse er kanskje det mest tydelige eksempelet på dette. Her i Norge begrunnet Anders Behring Breivik sine drap blant annet med Eurabia-teorien: forestillingen om at europeiske myndigheter har inngått en avtale med muslimske stater om å slippe muslimske innvandrere inn i Europa for at kontinentet på sikt skal bli muslimsk.

Vi vet også at konspirasjonsteorier svært ofte inngår i verdensbildet til ekstreme grupper.

I disse to ganske forskjellige eksemplene ser vi at konspirasjonsteoriene i det minste har påvirket valget av offer, kanskje har de også påvirket graden av voldelighet.

Vi vet også at konspirasjonsteorier svært ofte inngår i verdensbildet til ekstreme grupper. For ekstreme bevegelser kan de kanskje ha en funksjon som «radikaliseringsmultiplikatorer» (Bartlett og Miller 2010). Det vil si at de kan forsterke gruppens ideologi og interne dynamikk slik at den beveger seg i mer voldelig retning.

De som tror på konspirasjonsteorier, har større sannsynlighet for å være åpne for selv å konspirere, uttrykke vilje til å bruke vold og støtte mer liberale våpenlover (Douglas et al. 2019). Men forskere er varsomme med å se en direkte forbindelse mellom det å uttrykke vilje til vold og det å faktisk bruke vold selv. Det finnes mange eksempler på at konspirasjonsteorier har motivert voldelige aksjoner, men forbindelsen kan også gå motsatt vei: vold kan motivere konspirasjonsteorier. I mange tilfeller er det også vanskelig å avgjøre om det er konspirasjonsteoriene eller noe annet som er det som faktisk har motivert til vold (Uscinski 2019b).

I underkanaler på disse forumene blir også de mest suksessfulle terroristene, som Tarrant og Brevik, hyllet for sin innsats.

Internett har i dag blitt kanal for spredning av noen av de mest voldelige konspirasjonsteoriene på ytre høyre. Teorier om «white genocide» – planlagt folkemord på hvite og «the great replacement» – planlagt erstatning av hvite europeere med andre folkegrupper sirkulerer på anonyme bildeforum som 4chan, 8chan og endchan.

Flere av den siste tidens terrorister har vist til disse teoriene og vært aktive i tråder på slike bildeforum. Blant annet gjelder det Brenton Tarrant, terroristen som drepte 51 personer i en moske i Christchurch, New Zealand, og Philip Manshaus, som drepte sin halvsøster før han tok seg inn i en moské i Bærum med mål om å drepe flere mennesker der. I underkanaler på disse forumene blir også de mest suksessfulle terroristene, som Tarrant og Brevik, hyllet for sin innsats.

Konspirasjonssnakk

Konspirasjonssnakk er samtaler der konspirasjonstematikk antydes i fragmenter eller i komprimert form (Dyrendal og Emberland 2019, s. 62). Løse, til dels uforpliktende antydninger om konspirasjon dukker oftere opp enn sluttede konspirasjonsteorier. Slikt konspirasjonssnakk handler mer om å gi uttrykk for mistillit enn å gi en presis beskrivelse av virkeligheten. Konspirasjonssnakket har først og fremst en funksjon ved å gi følelse av fellesskap og samhold, med utgangspunkt i felles opplevelse av mistillit.

Slikt konspirasjonssnakk handler mer om å gi uttrykk for mistillit enn å gi en presis beskrivelse av virkeligheten.

Cora Alexa Døving og Terje Emberland har analysert konspirasjonsteorier i diskusjonstrådene på noen utvalgte nyhets-, hjemme- og Facebook-sider på den ytterliggående høyresiden (Døving og Emberland 2018). De finner eksempler på konspirasjonssnakk om muslimer, Arbeiderpartiet, jøder og andre grupper, noe de konkluderer med at bidrar til en folkeliggjøring av sentralt tankegods i høyreekstrem ideologi. Døving og Emberland vektlegger det fellesskapsorienterte i konspirasjonssnakket, samtidig som de advarer mot at slike samtaler kan bidra til holdningsmessig radikalisering.

Konspirasjonsteorier om korona

Det har dukket opp svært mange konspirasjonsteorier om det nye koronaviruset og covid-19-pandemien. Teoriene varierer både i innhold, omfang og utbredelse. For eksempel fant en undersøkelse at bare 0,4 % av Storbritannias befolkning tror at jøder har skapt viruset for å tjene penger på det (Sutton og Douglas 2020). Men en annen undersøkelse fant at 19 % av USAs befolkning er overbevist om at koronaviruset er et biologisk våpen utviklet av Kina (Miller 2020). I denne undersøkelsen var det 85 % som mente at det kanskje eller helt sikkert var noe i minst en av de elleve konspirasjonsteoriene som ble presentert.

Øivind Strømmen har tatt for seg en del av de aktuelle konspirasjonsteoriene (Strømmen 2020). Han peker på noen av de ulike funksjonene konspirasjonsteorier kan ha i en krisetid: de gir en følelse av kontroll, ved at de peker på et konkret fiendebilde. Og de er uttrykk for mistillit, de er nærmest anklager mot myndigheter og eliter, mot vitenskap og etablerte medier.

En utfordring i møte med konspirasjonsteoriene om covid-19 er å finne grensen mellom det uskyldige og det dypt alvorlige. Sammen med den generelle usikkerheten gjør konspirasjonsteorier at myndigheter og samfunnets kunnskapsinstitusjoner må anstrenge seg for å undersøke og forklare hvordan ting henger sammen. Konspirasjonsteorier om 5G-nettet har for eksempel ansporet forskere og teknologiselskaper til grundigere og bedre kommunikasjon om hvorfor radiobølgene som benyttes, ikke er skadelige.

På den andre siden kan konspirasjonsteorier bidra til uvitenhet og også brukes målrettet for å undergrave denne tilliten i samfunnet. Et eksempel på dette er de dypt problematiske forestillinger som QAnon, som også bærer i seg et voldspotensial.

Antakelig er det ingen sylskarp grense for hva slags konspirasjonsteorier samfunnet tåler, men kritisk refleksjon og diskusjon om landskapet av konspirasjonsteorier kan være et viktig bidrag til å redusere skadevirkningen.

Litteratur

Barkun, Michael. 2013. A Culture of Conspiracy. Apocalyptic Visions in Contemporary America. 2nd ed ed. Berkley, CA: University of California Press.

Bartlett, Jamie, og Carl Miller. 2010. The Power of Unreason: Conspiracy Theories, Extremism and Counter-Terrorism. London: Demos.

Douglas, Karen M., Robbie M. Sutton, og Aleksandra Cichocka. 2017. «The Psychology of Conspiracy Theories.» Current Directions in Psychological Science 26 (6):538-542. doi: 10.1177/0963721417718261.

Douglas, Karen M., Robbie M. Sutton, Aleksandra Cichocka, Jim Ang, Farzin Deravi, Joseph E. Uscinski, og Turkay Nefes. 2019. Why do people adopt conspiracy theories, how are they communicated, and what are their risks? Perspectives from psychology, information engineering, political science, and sociology. Lancaster: CREST (Centre for Research and Evidence on Security Threats).

Dyrendal, Asbjørn, og Terje Emberland. 2019. Hva er konspirasjonsteorier? Oslo: Universitetsforlaget.

Døving, Cora Alexa, og Terje Emberland. 2018. «Konspirasjonsteorier i det ytterliggående høyrelandskapet i Norge.» I Høyreekstremisme i Norge. Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier, redigert av Tore Bjørgo, 179-232. Oslo: Politihøgskolen.

Harambam, Jaron. 2020a. «Conspiracy theory entrepreneurs, movements and individuals.» I Routledge Handbook of Conspiracy Theories, redigert av Michael Butter og Peter Knight. New York, NY: Routledge.

—. 2020b. Contemporary Conspiracy Culture. Truth and Knowledge in an Era of Epistemic Instability. New York, NY: Routledge.

Huneman, Philippe, og Marion Vorms. 2018. «Is a Unified Account of Conspiracy Theories Possible?» Argumenta 3 (2):247-270.

Miller, Joanne M. 2020. «Do COVID-19 Conspiracy Theory Beliefs Form a Monological Belief System?» Canadian Journal of Political Science 53 (2):319-326.

Prooijen, Jan-Willem van. 2018. The Psychology of Conspiracy Theories. New York, NY: Routledge.

Räikkä, Juha, og Juha Ritola. 2020. «Philosophy and Conspiracy Theories.» I Routledge Handbook of Conspiracy Theories, redigert av Michael Butter og Peter Knight. New York, NY: Routledge.

Smallpage, Steven M., Hugo Drochon, Joseph Uscinski, og Casey Klofstad. 2020. «Who are the Conspiracy Theorists?» I Routledge Handbook of Conspiracy Theories, redigert av Michael Butter og Peter Knight. New York, NY: Routledge.

Strømmen, Øivind. 2020. Korona-konspirasjonen. Agenda Magasin. Lastet ned 22. september 2020. https://agendamagasin.no/kommentarer/korona-konspirasjonen/.

Sutton, Robbie M., og Karen M. Douglas. 2020. «Agreeing to disagree: reports of the popularity of Covid-19 conspiracy theories are greatly exaggerated.» Psychological medicine:1-3. doi: 10.1017/S0033291720002780.

Uscinski, Joseph E. 2018. «The Study of Conspiracy Theories.» Argumenta 3 (2):233-245.
—, red. 2019a. Conspiracy Theories and the People Who Believe Them. New York: Oxford University Press.

—. 2019b. «Down the Rabbit Hole We Go!» I Conspiracy Theories and the People Who Believe Them, redigert av Joseph Uscinski. New York: Oxford University Press.

Wood, Michael J., Karen M. Douglas, og Robbie M. Sutton. 2012. «Dead or Alive: Belief in Contradictory Conspiracy Theories.» Social Psychological and Personality Science 3 (6):767-773.