Dembra skole<\/a><\/h3>\nDembra tilbyr veiledning og kurs for skoler gjennom seks freds- og menneskerettighetssentre i hele Norge. Utgangspunktet er skolens egne behov knyttet til arbeidet med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Skolen f\u00e5r tildelt en Dembra-veileder, og f\u00f8lger et l\u00f8p med kartlegging, valg av satsningsomr\u00e5der, gjennomf\u00f8ring av egne aktiviteter, evaluering og videref\u00f8ring.<\/p>\n
Arbeidsm\u00e5ten i Dembra er lagt opp etter prinsippet om skolen som profesjonsfaglig fellesskap i\u00a0Overordnet del for oppl\u00e6ringen<\/a>. M\u00e5let er at skolen f\u00e5r kompetanse til selv \u00e5 vurdere eksisterende s\u00e5 vel som nye tiltak for forebygging.<\/p>\nDembra finansieres av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Deltakelse for skoler er gratis.<\/p>\n
Les mer om\u00a0Dembra skole her<\/a><\/p>\nDembra LU<\/a><\/h3>\nDembra bidrar til \u00e5 styrke l\u00e6rerstudenters profesjonskompetanse n\u00e5r det gjelder fordommer, utenforskap og diskriminering. Siden 2018 har Dembra for l\u00e6rerutdanningen (Dembra LU) samarbeidet med 13 ulike l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner om utvikling av undervisning og undervisningsressurser innen fagdidaktikk, pedagogikk og profesjonsetikk. Utviklingsarbeidet skjer gjennom FoU-prosesser, erfaringsdeling og nettverksbygging.<\/p>\n
Mellom 2020 og 2022 arrangerte Dembra jevnlig digitale samlinger for l\u00e6rerutdannere og andre interesserte. Disse \u00abDembra Coffee hours<\/a>\u00bb er n\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 nett.<\/p>\nDembra tilbyr ogs\u00e5 faglige og sosiale m\u00f8teplasser for masterstudenter som skriver innenfor v\u00e5rt temafelt, samt veilederne deres. Mer enn 20 masteroppgaver har blitt fullf\u00f8rt av studenter som har benyttet seg av dette tilbudet, og de kan leses nederst p\u00e5\u00a0denne siden<\/a>.<\/p>\nBakgrunn<\/h3>\n
Dembra er bestilt av Utdanningsdirektoratet i 2012, p\u00e5 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I oppdraget som l\u00e5 til grunn for utviklingen av Dembra, var m\u00e5let formulert slik:<\/p>\n
\u00ab\u2026 l\u00e6rerne og skolelederne skal utvikle kunnskap og arbeidsm\u00e5ter som kan brukes i oppl\u00e6ringen for \u00e5 forebygge antisemittisme, rasisme og andre former for trakassering av minoriteter i skolen. Sentrale tema skal v\u00e6re demokratisk beredskap, interkulturelle problemstillinger og hvordan skolens demokratiske verdigrunnlag er nedfelt i l\u00e6replanene.<\/em>\u00bb<\/p>\nOppdraget var et resultat av at regjeringen i 2010 satte ned en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsv\u00e5g som skulle komme med forslag om hvordan vi kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. I arbeidsgruppens rapport Det kan skje igjen<\/a> ble det blant annet foresl\u00e5tt kurs for l\u00e6rere og utarbeidelse av helhetlige pedagogiske program om antisemittisme og rasisme. Regjeringen fulgte opp disse anbefalingene i Meld. St. 22 (2010\u20132011) Motivasjon \u2013 Mestring \u2013 Muligheter.\u00a0<\/em>Her ble betydningen av at skolen jobber systematisk og helhetlig mot rasisme og antisemittisme understreket. Kunnskapsrike l\u00e6rere som kan utnytte de mulighetene som ligger i l\u00e6replanene, er avgj\u00f8rende.<\/p>\nI 2018 fikk HL-senteret i oppgave \u00e5 utvikle l\u00e6ringsressurser for l\u00e6rerutdanningen, i samarbeid med l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner. Prosjektet knytter sammen ulike l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner i et nettverk for fagutvikling knyttet til skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Dembra LU bidrar dessuten med nettverk, ressurser og faglig tenkning inn mot Dembra skole.<\/p>\n
Hvem som st\u00e5r bak Dembra<\/h3>\n
Dembra ble utviklet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) og Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS). Ulike freds- og menneskerettssentre bidrar med gjennomf\u00f8ring av Dembra i sine regioner: HL-senteret er prosjektleder og ansvarlig for gjennomf\u00f8ring av Dembra p\u00e5 \u00f8stlandet. Raftostiftelsen er ansvarlige for Vest-Norge, Falstadsenteret for Tr\u00f8ndelag, ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter for S\u00f8rlandet, Nansen Fredssenter for innlandet og Narviksenteret for Nord-Norge.<\/p>\n
![\"HL](\"http:\/\/dembra.no\/no\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/HL-logo-liten.jpg\")
<\/a><\/strong><\/h6>\n <\/p>\n
<\/p>\n
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)<\/strong><\/p>\nHL-senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med fokus p\u00e5 Holocaust og andre folkemord, og p\u00e5 minoriteters vilk\u00e5r i moderne samfunn. Senteret, som ligger p\u00e5 Bygd\u00f8y utenfor Oslo sentrum, arbeider forskningsbasert med blant annet temaene antisemittisme og rasisme, overfor b\u00e5de elever, studenter og l\u00e6rere. Utvikling av undervisningsmateriell og kursing av l\u00e6rere st\u00e5r sentralt. Senteret tar hvert \u00e5r imot mer enn 8000 elever p\u00e5 ulike bes\u00f8ksopplegg.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/dembra.no\/no\/wp-content\/uploads\/2019\/02\/Raftologo-HOVED-svart-png-172x300.png\")
<\/h6>\n
Raftostiftelsen<\/strong><\/p>\nRaftostiftelsen er en ideell, politisk uavhengig organisasjon som arbeider for menneskerettigheter. Stiftelsens kjerneaktiviteter er \u00e5rlig utdeling av Raftoprisen, oppf\u00f8lgingsprosjekter knyttet til Raftoprismottakere og undervisning i demokrati og menneskerettigheter. Raftoprisen tildeles personer og organisasjoner som st\u00e5r i frontlinjen i kampen for menneskerettigheter og demokrati. Stiftelsen ble etablert i 1986 for \u00e5 minnes professor Thorolf Raftos arbeid for menneskerettigheter.<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/dembra.no\/no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/Falstadlogonett.jpg\")
<\/a><\/strong><\/h6>\n <\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Falstadsenteret<\/strong><\/p>\nFalstadsenteret er en tidligere fangeleir fra andre verdenskrig. Leiren fungerte som arbeidsleir, transittleir og d\u00f8dsleir. I dag er Falstadsenteret museum, minnested og ett av sju freds- og menneskerettighetssenter i Norge. Hvert \u00e5r bes\u00f8ker omkring 7000 elever og studenter fra hele Tr\u00f8ndelag senteret for \u00e5 l\u00e6re om fangehistorie knyttet til andre verdenskrig, menneskerettigheter og demokrati.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/dembra.no\/no\/wp-content\/uploads\/2018\/11\/Arkivet-ny-logo.png\")
<\/strong><\/p>\nARKIVET freds- og menneskerettighetssenter<\/strong><\/p>\nARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand driver ulike aktiviteter med utgangspunkt i byggets historie som hovedkvarter for det tyske sikkerhetspolitiet p\u00e5 S\u00f8rlandet under andre verdenskrig. Det er et informasjonssenter for landsdelens okkupasjonshistorie og et senter for fremtidsrettet fredsarbeid. Skoleelever bes\u00f8ker utstillingen i Gestapokjelleren og f\u00e5r undervisning om hva vi kan l\u00e6re av historien for \u00e5 fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag.<\/p>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/dembra.no\/no\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/nansen_fredssenter-logo_2018-300x85.png\")
<\/p>\n
Nansen Fredssenter<\/strong><\/p>\nNansen Fredssenter er et kunnskapssenter og en m\u00f8teplass for dialog og fredelig konflikth\u00e5ndtering. Senteret driver freds- og dialogarbeid b\u00e5de i Norge og internasjonalt, og har erfaring fra blant annet Vest-Balkan, Afghanistan, Irak og Polen. I Norge veileder Nansen Fredssenter skoler og kommuner i h\u00e5ndtering av konflikter, samt underviser og legger til rette for dialog. Senteret fremmer fred, menneskerettigheter, dialog og forsoning gjennom oppl\u00e6ring, dokumentasjon og formidling av erfaringsbasert kunnskap. Tilholdsstedet er Nansenskolen p\u00e5 Lillehammer.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/dembra.no\/no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/11\/Logo-Narvik-150x150.png\")
<\/p>\n
Narviksenteret<\/strong><\/p>\nNarviksenteret driver med formidling, dokumentasjon og forskning p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til krig og konflikt. Utgangspunktet er det tyske angrepet p\u00e5 Narvik i 1940, kampene i Nord-Norge og den p\u00e5f\u00f8lgende okkupasjonen, men senteret engasjerer oss ogs\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke er direkte tilknyttet andre verdenskrig. Narviksenteret har et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 regler i krig og menneskerettigheter.<\/p>\n
<\/p>\n
Bidragsytere til dette nettstedet<\/h3>\n
Uzair Ahmed<\/p>\n
Ingun Steen Andersen<\/p>\n
\u00d8ystein Soltun Andreassen<\/p>\n
Trine Anker<\/p>\n
Kristine Bj\u00f8rndal<\/p>\n
Lars Gunnar Briseid<\/p>\n
Jan Alexander Brustad<\/p>\n
Elise Grimsrud Christensen<\/p>\n
Cora Alexa D\u00f8ving<\/p>\n
Silje F\u00f8rland Erdal<\/p>\n
Thomas Eri<\/p>\n
Kristin Gregers Eriksen<\/p>\n
Reidun Faye<\/p>\n
Dag Fjeldstad<\/p>\n
Christopher Gambert<\/p>\n
Benjamin Geissert<\/p>\n
Lars Gudmundson<\/p>\n
Aina Hammer<\/p>\n
\u00c5se Haraldstad<\/p>\n
Christine Hope<\/p>\n
Binta Jammeh<\/p>\n
Camilla Stabel J\u00f8rgensen<\/p>\n
Nils Korsvoll<\/p>\n
Aslaug Kristiansen<\/p>\n
Claudia Lenz<\/p>\n
Lars Lien<\/p>\n
Kirsten Hagen Meadow<\/p>\n
Rolf Mikkelsen<\/p>\n
Vibeke Moe<\/p>\n
Peder Nustad<\/p>\n
Ingvill Thorson Plesner<\/p>\n
Ida Cathrine Ruud<\/p>\n
Yngve Skj\u00e6veland<\/p>\n
Herner S\u00e6verot<\/p>\n
Harald Syse<\/p>\n
Sigrid S\u00e6vi<\/p>\n
Elin S\u00e6ther<\/p>\n
Amit Wulff<\/p>\n
Mari Erstad<\/p>\n
Peder Brende Jenssen<\/p>\n
Fotokreditering<\/h4>\n
Dembra finansieres av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Deltakelse for skoler er gratis.<\/p>\n
Les mer om\u00a0Dembra skole her<\/a><\/p>\n Dembra bidrar til \u00e5 styrke l\u00e6rerstudenters profesjonskompetanse n\u00e5r det gjelder fordommer, utenforskap og diskriminering. Siden 2018 har Dembra for l\u00e6rerutdanningen (Dembra LU) samarbeidet med 13 ulike l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner om utvikling av undervisning og undervisningsressurser innen fagdidaktikk, pedagogikk og profesjonsetikk. Utviklingsarbeidet skjer gjennom FoU-prosesser, erfaringsdeling og nettverksbygging.<\/p>\n Mellom 2020 og 2022 arrangerte Dembra jevnlig digitale samlinger for l\u00e6rerutdannere og andre interesserte. Disse \u00abDembra Coffee hours<\/a>\u00bb er n\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 nett.<\/p>\n Dembra tilbyr ogs\u00e5 faglige og sosiale m\u00f8teplasser for masterstudenter som skriver innenfor v\u00e5rt temafelt, samt veilederne deres. Mer enn 20 masteroppgaver har blitt fullf\u00f8rt av studenter som har benyttet seg av dette tilbudet, og de kan leses nederst p\u00e5\u00a0denne siden<\/a>.<\/p>\n Dembra er bestilt av Utdanningsdirektoratet i 2012, p\u00e5 oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I oppdraget som l\u00e5 til grunn for utviklingen av Dembra, var m\u00e5let formulert slik:<\/p>\n \u00ab\u2026 l\u00e6rerne og skolelederne skal utvikle kunnskap og arbeidsm\u00e5ter som kan brukes i oppl\u00e6ringen for \u00e5 forebygge antisemittisme, rasisme og andre former for trakassering av minoriteter i skolen. Sentrale tema skal v\u00e6re demokratisk beredskap, interkulturelle problemstillinger og hvordan skolens demokratiske verdigrunnlag er nedfelt i l\u00e6replanene.<\/em>\u00bb<\/p>\n Oppdraget var et resultat av at regjeringen i 2010 satte ned en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsv\u00e5g som skulle komme med forslag om hvordan vi kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. I arbeidsgruppens rapport Det kan skje igjen<\/a> ble det blant annet foresl\u00e5tt kurs for l\u00e6rere og utarbeidelse av helhetlige pedagogiske program om antisemittisme og rasisme. Regjeringen fulgte opp disse anbefalingene i Meld. St. 22 (2010\u20132011) Motivasjon \u2013 Mestring \u2013 Muligheter.\u00a0<\/em>Her ble betydningen av at skolen jobber systematisk og helhetlig mot rasisme og antisemittisme understreket. Kunnskapsrike l\u00e6rere som kan utnytte de mulighetene som ligger i l\u00e6replanene, er avgj\u00f8rende.<\/p>\n I 2018 fikk HL-senteret i oppgave \u00e5 utvikle l\u00e6ringsressurser for l\u00e6rerutdanningen, i samarbeid med l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner. Prosjektet knytter sammen ulike l\u00e6rerutdanningsinstitusjoner i et nettverk for fagutvikling knyttet til skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet. Dembra LU bidrar dessuten med nettverk, ressurser og faglig tenkning inn mot Dembra skole.<\/p>\n Dembra ble utviklet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) og Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS). Ulike freds- og menneskerettssentre bidrar med gjennomf\u00f8ring av Dembra i sine regioner: HL-senteret er prosjektleder og ansvarlig for gjennomf\u00f8ring av Dembra p\u00e5 \u00f8stlandet. Raftostiftelsen er ansvarlige for Vest-Norge, Falstadsenteret for Tr\u00f8ndelag, ARKIVET Freds- og menneskerettighetssenter for S\u00f8rlandet, Nansen Fredssenter for innlandet og Narviksenteret for Nord-Norge.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)<\/strong><\/p>\n HL-senteret er et forsknings-, dokumentasjons- og formidlingssenter med fokus p\u00e5 Holocaust og andre folkemord, og p\u00e5 minoriteters vilk\u00e5r i moderne samfunn. Senteret, som ligger p\u00e5 Bygd\u00f8y utenfor Oslo sentrum, arbeider forskningsbasert med blant annet temaene antisemittisme og rasisme, overfor b\u00e5de elever, studenter og l\u00e6rere. Utvikling av undervisningsmateriell og kursing av l\u00e6rere st\u00e5r sentralt. Senteret tar hvert \u00e5r imot mer enn 8000 elever p\u00e5 ulike bes\u00f8ksopplegg.<\/p>\n Raftostiftelsen<\/strong><\/p>\n Raftostiftelsen er en ideell, politisk uavhengig organisasjon som arbeider for menneskerettigheter. Stiftelsens kjerneaktiviteter er \u00e5rlig utdeling av Raftoprisen, oppf\u00f8lgingsprosjekter knyttet til Raftoprismottakere og undervisning i demokrati og menneskerettigheter. Raftoprisen tildeles personer og organisasjoner som st\u00e5r i frontlinjen i kampen for menneskerettigheter og demokrati. Stiftelsen ble etablert i 1986 for \u00e5 minnes professor Thorolf Raftos arbeid for menneskerettigheter.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Falstadsenteret<\/strong><\/p>\n Falstadsenteret er en tidligere fangeleir fra andre verdenskrig. Leiren fungerte som arbeidsleir, transittleir og d\u00f8dsleir. I dag er Falstadsenteret museum, minnested og ett av sju freds- og menneskerettighetssenter i Norge. Hvert \u00e5r bes\u00f8ker omkring 7000 elever og studenter fra hele Tr\u00f8ndelag senteret for \u00e5 l\u00e6re om fangehistorie knyttet til andre verdenskrig, menneskerettigheter og demokrati.<\/p>\n ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter<\/strong><\/p>\n ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand driver ulike aktiviteter med utgangspunkt i byggets historie som hovedkvarter for det tyske sikkerhetspolitiet p\u00e5 S\u00f8rlandet under andre verdenskrig. Det er et informasjonssenter for landsdelens okkupasjonshistorie og et senter for fremtidsrettet fredsarbeid. Skoleelever bes\u00f8ker utstillingen i Gestapokjelleren og f\u00e5r undervisning om hva vi kan l\u00e6re av historien for \u00e5 fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag.<\/p>\n <\/p>\n Nansen Fredssenter<\/strong><\/p>\n Nansen Fredssenter er et kunnskapssenter og en m\u00f8teplass for dialog og fredelig konflikth\u00e5ndtering. Senteret driver freds- og dialogarbeid b\u00e5de i Norge og internasjonalt, og har erfaring fra blant annet Vest-Balkan, Afghanistan, Irak og Polen. I Norge veileder Nansen Fredssenter skoler og kommuner i h\u00e5ndtering av konflikter, samt underviser og legger til rette for dialog. Senteret fremmer fred, menneskerettigheter, dialog og forsoning gjennom oppl\u00e6ring, dokumentasjon og formidling av erfaringsbasert kunnskap. Tilholdsstedet er Nansenskolen p\u00e5 Lillehammer.<\/p>\n Narviksenteret<\/strong><\/p>\n Narviksenteret driver med formidling, dokumentasjon og forskning p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til krig og konflikt. Utgangspunktet er det tyske angrepet p\u00e5 Narvik i 1940, kampene i Nord-Norge og den p\u00e5f\u00f8lgende okkupasjonen, men senteret engasjerer oss ogs\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke er direkte tilknyttet andre verdenskrig. Narviksenteret har et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 regler i krig og menneskerettigheter.<\/p>\n <\/p>\n Uzair Ahmed<\/p>\n Ingun Steen Andersen<\/p>\n \u00d8ystein Soltun Andreassen<\/p>\n Trine Anker<\/p>\n Kristine Bj\u00f8rndal<\/p>\n Lars Gunnar Briseid<\/p>\n Jan Alexander Brustad<\/p>\n Elise Grimsrud Christensen<\/p>\n Cora Alexa D\u00f8ving<\/p>\n Silje F\u00f8rland Erdal<\/p>\n Thomas Eri<\/p>\n Kristin Gregers Eriksen<\/p>\n Reidun Faye<\/p>\n Dag Fjeldstad<\/p>\n Christopher Gambert<\/p>\n Benjamin Geissert<\/p>\n Lars Gudmundson<\/p>\n Aina Hammer<\/p>\n \u00c5se Haraldstad<\/p>\n Christine Hope<\/p>\n Binta Jammeh<\/p>\n Camilla Stabel J\u00f8rgensen<\/p>\n Nils Korsvoll<\/p>\n Aslaug Kristiansen<\/p>\n Claudia Lenz<\/p>\n Lars Lien<\/p>\n Kirsten Hagen Meadow<\/p>\n Rolf Mikkelsen<\/p>\n Vibeke Moe<\/p>\n Peder Nustad<\/p>\n Ingvill Thorson Plesner<\/p>\n Ida Cathrine Ruud<\/p>\n Yngve Skj\u00e6veland<\/p>\n Herner S\u00e6verot<\/p>\n Harald Syse<\/p>\n Sigrid S\u00e6vi<\/p>\n Elin S\u00e6ther<\/p>\n Amit Wulff<\/p>\n Mari Erstad<\/p>\n Peder Brende Jenssen<\/p>\nDembra LU<\/a><\/h3>\n
Bakgrunn<\/h3>\n
Hvem som st\u00e5r bak Dembra<\/h3>\n
<\/a><\/strong><\/h6>\n<\/h6>\n<\/a><\/strong><\/h6>\n<\/strong><\/p>\n<\/p>\n<\/p>\nBidragsytere til dette nettstedet<\/h3>\n
Fotokreditering<\/h4>\n