Skolen har bestemt seg for å delta i Dembra. Hva nå?

Skolen må:

1. Forankre satsingen gjennom informasjon og samtale med lærere og annet personell, elever, foreldre og andre instanser
2. Opprette en Dembra-gruppe med lærere og ledere som organiserer satsingen
3. Lage kalender for kartleggingsaktivieter, samlinger på skolen og annet
4. Lage plan for møter med Dembra-veileder

1. Forankring av skolens deltakelse i Dembra

Skal skolen få noe ut av deltakelsen i Dembra, må flest mulig være motivert for satsingen. Forankring handler om at Dembras målsetninger og prinsipper tas opp i dialog med ulike grupper på skolen. Først og fremst er det viktig med en god drøftelse med lærere og øvrig personell. Å forankre satsingen hos elever og foreldre er også vesentlig.

Aktuelle grupper for forankring:

• Personalet (lærere og andre)
• Elever
• Foreldre/FAU
• Skoleeier
• Andre instanser: lokalmiljø, samarbeidende skoler, annet

Det er skolens ledelse som tar den endelige beslutningen om å delta i Dembra, men forankring bør sikres både gjennom involvering fram mot en beslutning og informasjon og mulighet for påvirkning etter at beslutningen er tatt.

Dembra gir skolen selv mulighet til å definere utfordringer knyttet til ekskludering og gruppefiendtlighet. Det er derfor viktig å gi rom for ønsker og innspill fra de ulike gruppene. Muligheten til å påvirke innholdet i Dembra-satsingen er helt vesentlig for å skape motivasjon og engasjement.

2. Opprette skolens Dembra-gruppe

Skolen oppretter en Dembra-gruppe som skal organisere skolens forebyggende satsing. Gruppen har ansvar for koordinering, oppdatering og involvering av staben gjennom alle faser i gjennomføringen.

Dembra-gruppen må ha representanter både for ledelsen og lærerne ved skolen. Vi anbefaler at en lærer fra hvert trinn deltar i gruppen. Skolen kan også vurdere å inkludere elever. Dersom skolen allerede har en utviklingsgruppe eller liknende, kan denne gruppen gjerne også fungere som Dembra-gruppe.

Gruppen må ha en kontaktperson med ansvar for kommunikasjon med skolens Dembra-veileder. Kontaktpersonen kan også være gruppens leder, men skolen kan også velge andre måter å organisere gruppen på.

Navn, stilling, e-post og telefonnummer til gruppens medlemmer sendes til Dembra-veilederen.

Dembra-gruppen må møtes jevnlig for å diskutere og planlegge skolens satsing. I en hektisk skolehverdag kan det være lettere å få til mange korte møtepunkter enn noen lengre økter. Det er likevel viktig at ledelsen gir rom for at Dembra-gruppen kan få bruke nødvendig tid på arbeidet.Under fanen Dembra-gruppe finner dere tips til gjennomføring av gruppens arbeid.

Det er også Dembra-gruppen som har ansvar for å holde staben oppdatert om satsingen på skolen. Gruppen må sørge for informasjon om Dembra i lærernes fellestid jevnlig, gjerne gjennom korte oppdateringer om hva som skjer.

Sjekklisten på disse sidene er Dembra-gruppens redskap for oppfølging av Dembra. Det er altså denne gruppen som har hovedansvar for at punktene på listen gjennomføres, og som krysser av etter hvert.

3. Kalender for gjennomføring

Når skolens Dembra-gruppe er opprettet, begynner gruppen tidfestingen av oppgavene i sjekklisten og plotter datoer inn i kalenderen under Vårt Dembra-år.

Følgende oppgaver tidfestes med en gang:

• Samling med personalet for workshop om styrker og svakheter (skolesamling1)
• Gjennomføring av spørreundersøkelsen
• Samling med elevrepresentanter

Jo flere datoer gruppen kan fastslå tidlig, jo bedre. For eksempel kan skolen fastsette datoer for alle samlinger med personalet og andre aktiviteter knyttet til det forebyggende arbeidet.

I Dembra skal skolen også gjennomføre forebyggende tiltak som skolen selv har bestemt. Dette kan være videreutvikling av allerede etablerte tiltak eller nye tiltak. Disse tiltakene føres også inn i Dembra-kalenderen, men krever også egne framdriftsplaner med tidfesting av frister og annet. Se mer om dette i avsnittet om Dembra-planen.

4. Plan for møter med Dembra-veileder

En ekstern Dembra-veileder støtter Dembra-gruppen i gjennomføringen. Kontaktpersonen i Dembra-gruppen har hovedansvaret for å holde kontakten med veilederen. Kommunikasjon skjer hovedsakelig på e-post og telefon. Veiledning med hele gruppa gjennom fysiske eller elektroniske møter skjer ved behov, men minimum knyttet til følgende aktiviteter:

1. • Ved oppstart av Dembra på skolen
   • Etter at alle kartleggingsaktiviteter er gjennomført. For diskusjon og analyse av situasjonen på skolen og innspillene som er kommet. Første runde om mulige satsingsområder.
   • Når satsingsområder er bestemt (eller utkast laget). For justering og revidering av satsingsområder, og første runde om mulige tiltak.
   • Når første utkast til Dembra-plan foreligger. For justering og revidering av planen, og beslutning om tiltak for dokumentasjon og veiledning.
   • Når de første tiltakene er gjennomført på skolen. For evaluering og justering før videre gjennomføring.

   Tidspunkter for disse veiledningsmøtene fastsetter Dembra-gruppen i oppstartsfasen sammen med veilederen. Møtene føres inn i Dembra-kalenderen.

Kartleggingsfasen i Dembra består av tre aktiviteter: spørreundersøkelsen, en workshop med lærere og en samling med elevrepresentanter.

Spørreundersøkelsen tar ca 10 minutter å gjennomføre og besvares av både elever, lærere og ledere. Undersøkelsen er anonym og resultatene fra den enkelte skole behandles konfidensielt.

Undersøkelsen kartlegger opplevelsen av elevdeltagelse i skolens beslutninger og takhøyde for forskjellige meninger, samt hvordan ulike grupper omtales på skolen. Svarene inngår i kartleggingen som er utgangspunktet for hva skolen velger som satsingsområder i Dembra.

Spørsmålene til elever og lærere på ungdomsskole og i videregående opplæring er de samme, mens det er egne spørsmål til elever i barneskolen.

For barneskole og ungdomsskole kan lærere også vurdere undervisningsopplegget Husøvelsen – et verktøy for kartlegging. Videregående skoler som ønsker grundigere kartlegging kan drøfte dette med sin veileder.

Spørreundersøkelsen til elevene

Elevene er sikret full anonymitet, og det er derfor ikke nødvendig å innhente samtykke fra foreldre/foresatte. Vi har likevel utformet et informasjonsskriv til foreldre som både gir generell informasjon om Dembra og informasjon om spørreundersøkelsen. Hvis foreldre uttrykker ønske om at barna deres ikke skal delta i undersøkelsen, er det helt i orden. Foreldre har også rett til å se spørreskjema som skal forelegges umyndige.

Last ned informasjonsskriv til foreldre i pdf

Spørreundersøkelsen til lærere og ledelse

For lærere og ledelse er det frivillig å delta i undersøkelsen.  Vi håper likevel personalet vil delta, for at undersøkelsen kan bli et godt utgangspunkt for skolens arbeid. Datamaterialet anonymiseres etter undersøkelsene.

Workshopen med personalet er en del av kartleggingen av skolens behov, som utgangspunkt for skolens valg av satsingsområder. Målet for workshopen er at lærere og annet personell får snakket grundig og åpent sammen om hva de mener er aktuelle utfordringer for skolen knyttet til temaene i Dembra. Workshopen er også en anledning til å synliggjøre Dembra-gruppen for resten av personalet.

Åpen utveksling

Som utgangspunkt for workshopen er det viktig at bredden i aktuelle temaer kommer tydelig frem, slik at personalets tenkning ikke tvinges i en bestemt retning i utgangspunktet. Demokratisk kultur og forebygging av gruppefiendtlighet er nøkkelordene i Dembra, men dette gir mulighet for å ta opp en rekke ulike temaer: rasisme, antisemittisme, muslimfiendtlighet, andre fordommer, ekstremisme og radikalisering, hatefulle ytringer, språkbruk, gruppedannelser på skolen, inkludering, elevmedvirkning eller annet.

Dembra-gruppens ansvar

Dembra-gruppen har ansvar for gjennomføring av workshopen, men avtaler med skolens Dembra-veileder om denne har mulighet til å delta eller ikke. Gruppen må også sørge for å samle  inn og bearbeide resultatene fra workshopen slik at disse innspillene er vurdert nøye før gruppen foreslår satsingsområder for skolen.

Forslag til workshop

For å forankre Dembra-satsningen hos elevene, har vi utarbeidet et forslag til elevsamling. Skolen avgjør selv om elevrepresentantene skal være elevrådsmedlemmer eller andre elever på skolen.

Samlingen med elevrepresentanter er en del av kartleggingsfasen. Med utgangspunkt i elevenes egne erfaringer og drøftinger skal samlingen bidra til innspill og forslag til tiltak som personalet skal bruke i sitt videre arbeid. Slik blir Dembra-satsingen forankret hos både elevene og lærerne, i tråd med Dembras prinsipper om inkludering, deltakelse og forankring. Elevsamlingen kan ses på som et startpunkt for videre elevmedvirkning i arbeidet.

Sett gjerne av minimum en klokketime til samlingen. Her følger noen punkter som forslag til samlingen:

• Hva er Dembra?
  Elevene blir introdusert for skolens Dembra-satsing og hva det innebærer
• Hva er en «god skole»?
  Elevene blir bedt om å sette ord på hvordan miljøet på den ideelle skolen ville vært.
• Hvordan er det på din skole?
  Elevene skal beskrive status for miljøet på deres skole per i dag.
• Hvordan vil elevene jobbe med Dembra?
  Basert på elevrepresentantenes egne vurderinger og drøfting rundt resultatene fra spørreundersøkelsen skal elevene komme med forslag til videre tiltak.

Ut fra det som er kommet frem gjennom kartleggingsfasen er det nå tid for at skolen bestemmer seg for hva som skal være satsingsområder i det forebyggende arbeidet. Satsingsområdene skal møte noen av utfordringene som er kommet fram i kartleggingen. De er samtidig utgangspunktet for den videre samtalen om aktuelle forebyggende arbeidsmåter og tiltak, om det er videreutviklingen av eksisterende tiltak eller utviklingen av nye.

Veiledning

Arbeidet med satsingsområder skjer gjennom en veksling mellom veiledningsøkter og Dembra-gruppens arbeid på egenhånd.

1. Første veiledningsøkt

I denne økten gjennomgår Dembra-gruppen og veilederen resultatene etter kartleggingsfasen: spørreundersøkelsen, workshopen for lærere og samlingen med elevrepresentanter. Med utgangspunkt i disse resultatene har vi en første samtale om mulige satsingsområder for skolen.

2. Dembra-gruppen utarbeider satsingsområder

Gruppen snakker videre om satsingsområder og utarbeider et forslag.

3. Andre veiledningsøkt

I veiledningen diskuteres justering og eventuelt prioritering blant satsingsområdene skolene har foreslått. Dessuten drøftes mulige tiltak som kan være aktuelle innenfor satsingsområdene.

4. Satsingsområder besluttes

Dembra-gruppen må forankre satsingsområdene hos personalet og skolens ledelse, før justerte satsingsområder sendes inn til skolens Dembra-veileder.

Skolen har nå besluttet satsingsområder for arbeidet med forebygging av gruppefiendtlighet. Hva gjøres allerede på de aktuelle satsingsområdene? Hva kan gjøres annerledes? Hvilke nye tiltak ønsker skolen å prøve ut?

Disse spørsmålene må tas opp i ulike fora på skolen. Som et minimum anbefaler vi at enten trinngrupper/team eller fagseksjoner diskuterer hva de ønsker å gjøre innenfor satsingsområdene skolen har valgt.

Bruk gjerne denne malen for samtalen i trinnteamet eller fagseksjonen.

Teamet eller seksjonen kan drøfte tiltak på en rekke nivåer. Et eksempel kan være å gjennomføre undervisningsopplegg fra dembra.no (se ressursbank) eller bruke andre ressurser som kan knyttes til satsingsområdet. Det kan være tiltak for lærernes egen kompetanseheving, gjennomgang av undervisningsmateriell/lærebøker eller arbeid med inkluderende praksis eller kritisk tenkning.

Teamet eller seksjonen bør også se på tiltak for skolen som helhet. Det kan dreie seg om tiltak skolen allerede gjennomfører eller forslag til nye tiltak. Tiltak kan være revidering av ordensreglementet eller handlingsplanen mot krenkende atferd/mobbing. Vennskapsuke, turer eller andre arrangementer, markering av spesielle dager, foreldremøter eller annet kan det også være aktuelt å revidere eller diskutere.

Dembra-gruppen har ansvar for å samle inn bidragene fra team/seksjoner og eventuelt andre instanser og jobbe videre med implementering. Foreslåtte tiltak som bare gjelder trinn/seksjon (for eksempel undervisningsopplegg) kan tas direkte inn i Dembra-planen (se neste punkt). Forslag som gjelder andre nivåer eller hele skolen, må Dembra-gruppen drøfte i nødvendige instanser (med ledelsen, elevråd og FAU).   

Dembra-planen skal være en oversikt over tiltak knyttet til satsingsområdene skolen har valgt. Planen kan omfatte både eksisterende og nye tiltak.

Last ned planen i pdf

Last ned planen i word

Planen utarbeides av Dembra-gruppen, men den endelige planen må forankres hos skolens ledelse.

Når Dembra-gruppen har satt opp et forslag til plan, avtaler dere et møte med veilederen for en veiledningsøkt, digitalt eller fysisk.

Fem ting å tenke på

1. Satsingsområdene: Tiltakene dere foreslår, skal møte utfordringene eller behovene som er knyttet til skolens satsingsområder.
2. Dembra-prinsippene: Hvordan virker tiltakene forebyggende? Dembra-prinsippene kan sees på som kriterier for hva som vil virke forebyggende, eventuelt hvordan et tiltak bør utformes. Bruk dem som spørsmål når dere diskuterer tiltak: Er det inkluderende? Fremmer det kritisk tenkning?
3. Ulike nivåer: Forsøk å finne tiltak på ulike nivåer i skolens virksomhet, fra undervisningen i klasserommet via læreres kompetanseutvikling til ledelse og langsiktige planer. Les mer om skolens ulike nivåer her.
4. Eksisterende tiltak: Dembra-planen skal ikke bare inkludere nye tiltak, men også ting skolen allerede gjør. Disse tiltakene kan så videreutvikles med utgangspunkt i Dembra-prinsippene.
5. Tidshorisont: Noen tiltak vil kunne gjennomføres raskt, andre går over lengre tid. Planen kan romme begge deler, og trenger derfor ikke ha noen sluttdato.

Under fanen «Dembra-gruppe» finner dere et forslag til opplegg for et møte der dere lager utkast til Dembra-plan. Skoler som gjennomfører samlingsbasert, starter dette arbeidet på den første gruppesamlingen.

Om feltene i planen

Tiltak

Her fører dere inn hva dere skal gjøre. Det kan være nye tiltak dere tar initiativ til, eller tiltak skolen har gjennomført tidligere som er knyttet til satsingsområdet. Et tiltak kan være stort eller lite: Et eksempel på et stort tiltak kan være utarbeidelse av ny plan for arbeidet med psykososialt miljø, et eksempel på et lite tiltak kan være turnusliste for læreres tilstedeværelse i kantina.

Dembra-prinsipper

Her fører dere opp hvilke av de fem Dembra-prinsippene dere mener at tiltaket ivaretar. Et tiltak kan ivareta flere eller bare ett av prinsippene. Men tiltak kan ikke stå i konflikt med ett av prinsippene, det kan i så fall være et signal om at tiltaket ikke vil virke forebyggende.

Forventet resultat

Dette resultatet er det dere kan vurdere tiltaket opp mot i evalueringen, for å finne ut om tiltaket var vellykket eller om det bør justeres eller avvikles. Forsøk å finne frem til en konkret ting dere ønsker å oppnå med akkurat dette tiltaket. Er det antall foreldre som møter til en foreldresamling som kan være et mål? Eller er det hvor mange av foreldrene som gir foreldremøtet tommel opp når møtet er gjennomført? Er målet at lærerne selv vurderer et undervisningsopplegg som vellykket, eller at elevene rapporterer om det?

Involverte

Hvem er involvert i tiltaket? Er det alle elever eller elevene på et bestemt trinn? Lærerne eller ledelsen?

Ansvarlig

Her skriver dere opp hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltaket. Det bør enten stå ett eller flere konkrete navn i feltet eller navnet på en etablert gruppe på skolen, for eksempel teamet for 10. trinn. Det er personen eller gruppen som står her, som i neste omgang planlegger og gjennomfører tiltaket. Derfor er det også vesentlig at denne ansvarsfordelingen er godt kjent hos den eller dem det gjelder.

Dembra-gruppen eller enkeltpersoner i gruppen kan også ta ansvar for tiltak, men det kan også godt være noen andre som tar på seg dette eller får det i oppdrag fra ledelsen.

Dokumentasjon

Hvordan vil dere dokumentere tiltaket dere gjennomfører? Vil dere skrive en enkel rapport? Lage en sak til skolens nettsider? Publisere på sosiale medier? Eller dokumentere på annet vis?

Merk at tiltakene dere velger ut for å få veiledning på, må dokumenteres kort på egne skjemaer, se neste punkt. For andre tiltak er dere frie til å dokumentere som dere ønsker.

Når Dembra-planen er utarbeidet, skal de ulike tiltakene settes ut i livet. Prosessen rundt dette avhenger av type og størrelse på tiltaket. Bruk av materiell fra dembra.no eller gjennomføring av andre opplegg/aktiviteter i klassene eller friminuttene er eksempler på tiltak som kan gjennomføres relativt enkelt. Andre tenkte tiltak, som det å revidere skolens handlingsplan mot krenkelser, utarbeide tverrfaglige opplegg, prosjektuker eller lignende, vil kreve en grundigere prosess. Mer omfattende tiltak krever egne prosjektgrupper, fremdriftsplaner og frister. Tidshorisonten på gjennomføring av tiltak må tilpasses dette, og kan gjerne strekke seg over ett eller flere skoleår.

Noen tiltak må likevel settes ut i livet i perioden skolen er tilknyttet Dembra. Det kan være to eller tre avgrensede tiltak fra Dembra-planen som skolen ønsker å iverksette for å starte en god prosess på skolen. Tiltakene som planlegges, drøftes med veilederen i et møte med Dembra-gruppa. Tiltaket eller tiltakene skolen velger, skal de så gjennomføre og evaluere, og skolen drøfter deretter gjennomføringen med sin Dembra-veileder.

Som utgangspunkt for veiledningen leverer Dembra-gruppen korte rapporter om hvert av tiltakene de ønsker veiledning på. Bruk gjerne malen for rapport her:  Rapportene og veiledningssamtalen danner grunnlag for eventuell justering og videreføring av tiltakene.

Rapportmal Word

Rapportmal pdf

Dembra-gruppen er ansvarlig for at personalet gjennomgår kompetansehevingen som er en del av Dembra. Samlingene for personalet er nærmere beskrevet under fanen «Innhold i skolesamlingene». Skoler som deltar nettbasert, kan bruke powerpointene og beskrivelsene som er lagt ut på disse sidene. Skoler som deltar samlingsbasert, kan få besøk av Dembra-veiledere som holder kurs for personalet.

Målet for samlingene er å:

• utveksle erfaringer knyttet til både styrker og utfordringer for skolens arbeid med demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet
• arbeide med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse som prinsipper for forebygging
• finne fram til kompetansemål som gir rom for arbeid med disse prinsippene
• gjennomgå noen aktuelle øvelser og bli kjent med læringsressursene på dembra.no/no

Dembra-gruppen gjennomfører en grundig evaluering på det siste møtet sitt og sender en oppsummering til sin Dembra-veileder. Videre ser de på hvordan skolens forebyggende arbeid kan videreføres.

I forkant av dette møtet kan skolen gjerne gjennomføre skolesamling 3, med bidrag fra ekstern foredragsholder/veileder. På denne samlingen involveres hele personalet i evalueringsprosessen, og lærerne kan komme med forslag til videreføring og justering av arbeidet med Dembras prinsipper i det forebyggende arbeidet.

Her er et forslag til arbeidsgang i evalueringsmøtet:

• Foreta en evaulering av arbeidet hittil. Hva har fungert/ikke fungert?

Se på konkrete tiltak skolen har arbeidet med (Dembra-planen):  Hvordan har tiltakene fungert? Har vi nærmet oss målene knyttet til tiltakene, eller ikke?

Har tiltakene bidratt til å styrke arbeidet med Dembras prinsipper?

• Hvordan kan vi fortsette å styrke arbeidet med forebygging?

Hva ønsker vi å videreføre, og hvordan? Er det noe vi kan forbedre?

Hvordan er situasjonen på skolen i dag? Har vi noen nye behov, og ideer til forebyggende arbeid i lys av Dembras prinsipper?

• Hvordan kan vi styrke profesjonsfellesskapet ved skolen?

Hvordan fungerer samarbeidet mellom lærere og lærere/ledelse i arbeidet med å gjennomføre tiltak? Hva kan forbedres? Hvordan kan vi styrke skolens gjennomføringskraft?

Referat fra evalueringsprosessen sendes Dembra-gruppa.